Er ingen god kombinasjon! Var hos tannlegen igår, og til tross for at jeg bare hadde et lite hull, så var det en ubehagelig opplevelse. I tilegg til boringen av hullet, måtte jeg nemlig også få behandling for syreskader flere plasser. Så enda en god grunn til å holde seg langt vekke fra alt som heter anoreksi, bulimi og roting med mat!(kanskje hovedsaklig oppkast som har utløst akkurat syreskadene da)
Men jeg overlevde og var en smule stolt etterpå, fordi jeg klarte meg uten den vanlige dosen med beroligende på forhånd :)
Etterpå var jeg på NAV-møte hvor vi kom frem til at jeg måtte få snakket med arbeidsgiveren min og få søkt om permisjon. Jeg har gruet meg noe sinnsykt til å snakke med henne, og utsatt det i det lengste, så måtte bare hoppe i det. Sendte melding igår om vi kunne ha en samtale idag. Så klokken ti idag troppet jeg opp på kontoret hennes, sånn passe nervøs. Men det gikk kjempebra! Vi snakket en god stund, og ble enige om at jeg skal søkeom permisjon frem til sommeren, og at jeg forhåpentligvis kan klare å begynne å jobbe igjen så smått da. Hun var veldig støttende, og det var egentlig bare veldig greit å få lagt alle kortene på bordet. Vi ble enige om før jeg gikk at jeg skulle gi beskjed når jeg visste om jeg fikk plass på capio. Fordi jeg har vært sykemeldt snart et år tilsammen, kunne hun valgt å si meg opp, men heldigvis sa hun at hun gjerne ville ha meg tilbake :) Og at det viktigste var at jeg ble helt frisk! Veldig fint å vite at man har støtte og forståelse. Kjente meg utrolig lettet og glad når jeg gikk derfra!
Ellers så venter jeg fremdeles på at de skal bli ferdig å skrive søknaden til capio. TING TAR TID. Altfor mye tid spør du meg. Men jeg kan nesen ikke gjøre annet enn å vente(og mase litt).
Kjenner ihvertfall litt på motivasjonen idag. At jeg faktisk VIL noe. Jeg ville bli frisk nok til å kunne jobbe igjen og til å kunne gjøre "normale" ting, og ting jeg kan få glede utav. Men tror likevel det er avgjørende at jeg snart får behandlingen o hjelpen jeg trenger om dette skal gå veien. Akkurat nå prøver jeg bare holde meg fast og ihvertfall ikke bli dårligere.
Så flott å høre at sjefen din ikke avviser deg på grunn av sykdom, selv om hun kan gjøre det hvis ønskelig. Er glad for å høre at du får beholde jobben og at hun støtter deg. Det kan jo være enda en motivasjonsfaktor for å komme seg ut, tilbake til jobben!
SvarSlettHåper også inderlig at de setter opp farten å får sendt søknaden, det har tatt unødvendig lang tid!!