Jeg drømmer at jeg blir gal. At jeg blir schizofren. Opplever psykoser.
I tilegg sover jeg så urolig. Er våken og sover om hverandre. Blir helt forvirret og klarer ikke helt skille hva som er virkelig og ikke.
Det betyr sikkert ingenting, men jeg har vegret meg for å legge meg likevel. Sist gang jeg sov var drømmen(eller skal jeg si marerittet?) utrolig intens, men realistisk på samme tid. Jeg kommer helt i ubalanse, bruker flere timer på å komme meg 'over' disse drømmene. Ekkelt.
Samtidig er det som jeg faller bort litt for tiden, og jeg kjenner at det frister. Det frister å la mørket sluke meg. Forsvinningsnummer. Men det funker jo aldri i lengden.Jeg er nødt til å finne det som funker i lengden. Jeg vet jo det sånn egentlig. Innerst inne. Fortsette å gå mot lyset.
Hei :)
SvarSlettSliter med det samme for tiden. Opplever dette ofte når mine omgivelser er urolige og når anorektiske tanker settes igang igjen.
For min del forsvinner det når ting roer seg psykisk, på dag tid liksom. Hjernen bearbeider dagen når du sover, og om dagene dine er tøffe/slitsomme m.m. er det ikke rart at søvnen blir dårligere..
Klem fra meg
<3