mandag 2. mai 2011

Skal det ingen ende ta?

Jeg har fått sparken. Fikk brev i posten om at jeg er 'fristilt fra stillingen'. Ble litt sjokket og ganske lei meg. Men samtidig veldig lettet merkelig nok? Har hele tiden følt et press på at jeg må få meg i jobb igjen snart. Samtidig elsket jeg jo den jobben når jeg var frisk nok til å klare den, og jeg hadde virkelig lyst til å komme tilbake igjen! Det har vært en av hovedmotivasjonene mine...Har også hele tiden fått inntrykket av at de vil ha meg tilbake.

Jeg jobbet så sinnsykt hardt for å få den jobben, og enda hardere for å beholde den. FAEN. Jeg blir overmannet av tanker om at jeg er så totalt mislykket som overhodet mulig. Så og si alt jeg har gjort de siste årene har gått i vasken, og det er et faktum. Hvorfor fortsetter jeg å prøve? Føler meg som klovn, en komplett idiot, LOSER.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar