Jeg har hatt flere positive opplevelser i det siste. Diverse turer og sosiale sammenkomster som har vært kjekke. Igår hadde jeg besøk av babaja, kjempekoselig! I tilegg har jeg sammen med han jeg leier hos kjøpt maling idag, så nå skal det pusses opp her :) Endelig!
Når det er sagt, så har det verste døgnet vært ubeskrivelig bulimisk. Det er akkurat som bulimien fester jerngrepet når den ser at jeg driver med andre ting. Som en sykelig sjalu kjæreste. Ikveld skulle jeg egentlig gå i fjøset for pappa, ha hunden min med i leiligheten+på fjelltur. Spesielt sistnevnte hadde jeg sett frem til. Istedenfor har dagen og kvelden vært et totalt matkaos. Ble utrolig dårlig isted. Uregelmessig hjerteryme og trodde jeg skulle gå i bakken. Trodde rett og slett jeg skulle daue. Lovde meg selv at jeg aldri skulle overspise/spy igjen om jeg overlevde. Det gikk over...Og etter en stund begynte hele greien på nytt. Det er helt sinnsykt. En jævlig besettelse. Eneste måten jeg klarer beskrive det på. Bulimi er, ihvertfall for meg, living hell. I perioder er det som en rus, men akkurat nå er det bare fælt. Fra begynnelse til slutt.
Det verste er at pappa virkelig trenger meg nå. Mamma skal opereres imorgen, og kommer ikke hjem fra sykehuset før om en uke. Jeg vil så gjerne stille opp og hjelpe til med å passe lillebroren min osv. Vil så gjerne kunne holde avtaler. Men gang på gang kommer bulimien enten direkte eller indirekte i veien. Hater det.
Ellers så venter jeg fremdeles på svar fra Haukeland og svar på blodprøver. Imorgen har jeg planer om å ta igjen den fjellturen+ male en del og snakke med sykepleieren :) Vil gjerne hjelpe pappa litt også, men vet ikke hvor lurt det er å reise hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar