Jeg trenger at noen kan bestemme for meg. Det er ditt valg. Vi vet du vil klare å ta det rette valget. blabla.
NEI! Jeg vet ikke hva jeg vil. Jeg vet ikke hva som er best. Jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg ikke vil ha det sånn som dette lengre. Men skal jeg hoppe i det nå? Si ja til innleggelsen nå? Isåfall må jeg bli innlagt om ca. 1,5 uke. Det er liten tid. Det blir veldig intensivt. Kanskje får vi ikke forberedt oss skikkelig. Det er viktig med grundig forvern for å lykkes. I tilegg reiser mamma på onsdag og blir vekke tre uker. Pappa og lillebroren min trenger meg. Jeg har lovd at jeg skal hjelpe hjemme. Jeg kan ikke bare forsvinne i 4 uker.
Men da er altså det andre alternativet 1.august. Orker jeg virkelig vente så lenge? Hva om jeg i mellomtiden sklir sånn inn i spiseforstyrelsen at jeg takker nei når tiden nærmer seg? At all motivasjon forsvinner?
Det beste hadde kanskje vært en innleggelse i juli, men det går ikke fordi de har stengt 2 uker i slutten av måneden, og i første fase må man være innlagt 4 uker på rad(uten permisjoner).
What to do?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar