onsdag 30. mai 2012

En liten stund etter at jeg skrev igår ble jeg kjempedårlig. Det var helt grusomt. Jeg vet ikke helt hva som skjedde egentlig...Det var på en måte blanding av det fysiske og det psykiske, men det kom så plutselig, som lyn fra klar himmel. Jeg tror jeg fikk et slags panikkanfall. Jeg var veldig sliten på forhånd, men hadde ikke noe angst og var ganske avslappet; lå på sofaen, så var totalut uforberedt for det som skjedde. Iløpet av sekunder skylte det en så sterk bølge av angst og kvalme over meg at jeg trodde jeg skulle dø. Og jeg tuller ikke når jeg sier det, jeg trodde rett og slett jeg skulle dø. Jeg vet ikke hvor det kom fra eller hvordan det plutselig kunne lamme meg i den grad det gjorde. Intens dødsangst. Verken mer eller mindre. Som om døden snek seg inntil meg, for så å drukne meg før jeg hadde noen sjanse. Forsvarsløs. Den verste panikken gikk over, men jeg var fremdeles livredd. Det føltes som om djevelen selv var i rommet. Uansett hva jeg gjorde ble jeg bombadert med groteske og makabre tanker og bilder. Dødstanker. Det er ikke ofte det har vært så gale....men det verste når skjer er at INGEN kan hjelpe meg. Det føles som om jeg plutselig ser klart. At vi alle egentlig er hjelpesløse. At døden er et faktum. At jeg kanskje dør i nær fremtid uten at jeg har noen kontroll over det. Eller at noen andre har kontroll over det. Også bare...råtner bort?

Jeg tok kveldsmedisinen+sovemedisin, og sovnet heldigvis tilslutt.


Dette ble egentlig bare et forjævlig innlegg. Men det var jo akkurat det det var, forjævlig.
Har ikke tatt antidepressivaen idag. Tør ikke...I tilegg til dette "anfallet" har jeg vært i helt elendig form de siste dagene, orker ikke mer. Prøvde å få tak i legen uten å lykkes. Men skal ha møte med dem imorgen. Dagen idag har vært kjempelang(sto opp klokken 5) og alt som har kunne gå galt har gått galt. Kom ikke hjem før nærmere halv sju...Med andre ord veldig sein middag og ikke spist siden lunsj i 11tiden.

Men samtidig..om jeg slipper å oppleve det som skjedde igår igjen idag, så er jeg egentlig fornøyd. Håper også jeg klarer meg uten sovemedisin(har egentlig ikke brukt det siste måneden) men tviler litt.



1 kommentar: