I'm a monster, I'm a m-monster.

Nei,nei, nei, nei. Det er ikke jeg. Det er spiseforstyrrelsen. Den er et monster. Jeg er et menneske. Jeg er verdt noe, jeg betyr noe, jeg gjør mitt beste. Jeg er ikke fæl, håpløs eller uten verdi.
Spiseforstyrrelsen er.

Jeg prøver å bruke sånne hjelpetanker. Om igjen og om igjen. Hjelper det? Usikker. I bedre perioder kan det nok ha en viss effekt, men i dårligere perioder føles det bare som tull.
Jeg vet det, men jeg tror ikke på det.

Jeg vet at folk bryr seg om meg, at det finnes folk som liker meg. At jeg har gode egenskaper. Jada.

Men akkurat nå føler jeg meg bare jævlig. Jeg føler meg mislykket og utilstrekkelig.

Den siste måneden har vært dårlig ifh. til maten. Det er flere uker siden jeg snakket med legen min om det, med de på VOP. At jeg trenger oppfølging og burde ha fått det for lenge siden. Jeg har jo vært hjemme 3 måneder uten noe som helst! Jeg klarte meg greit i begynnelsen. Såklart har jeg hatt dårligere dager hvor ting ikke har fungert. Men sånn alt i alt har jeg klart å holde meg til en plan og rytme. Jeg har falt, men reist meg igjen.
Nå derimot...Nå vet jeg ikke helt hva som har skjedd. Dette er noe annet. Det begynte med at jeg gikk på en antibiotikakur som gjorde meg veldig kvalm. Jeg klarte ikke få i meg tilstrekkelig og kjente at jeg ble svakere på trening osv. Etter at kuren var endt hadde jeg problemer med å øke inntaket igjen til tross for at kvalmen avtok. I tilegg var jeg så dum(!)at jeg begynte å veie meg igjen. Noe av det lureste jeg har gjort har vært å ikke veie meg.
Alt i alt har det vært flere faktorer som gjorde at fokuset mitt ble helt feil. Samtidig har tankene vært der at det er ikke så farlig, jeg er jo knapt undervektig, dessuten kaster jeg ikke opp(som har vært mitt hovedproblem).
 Så har det bare ballet på seg. Mestringen styrketreningen har gitt meg forsvant og treningen har mistet litt mål og mening. Ryggproblemene har komt tilbake for fullt. .Bulimien har blomstret opp igjen og med den kommer en intens følelse av å være ekkel+trang til selvskading.
Vekten har gått ned og det føles som det eneste jeg klarer mestre.
Ond sirkel, ond sirkel, ond sirkel. 

Har vært ganske lei meg fordi jeg måtte si nei til å flytte i en leilighet som etter mitt syn var helt perfekt for meg. Kjente han som leide den ut, den var passe stor og fin, genial beliggenhet ifh. til skolen+jeg fikk ha hund der. Problemet var at NAV ikke ville hjelpe meg og dermed ble det for dyrt.
Frustrerende fordi NAV mener jeg må finne noe billigere, men det finnes jo ikke billigere leiligheter her! Dessuten vil nesten ingen ha hund...

Idag fikk jeg svar på henvisningen som ble sendt til Haukeland. Jeg får ikke en gang komme til vurderingssamtale..Utifra henvisningen har de visst vurdert at jeg ikke har behov for poliklinisk behandling. Vet nesten ikke hva jeg skal si jeg. Lurer veldig på hva som ble skrevet i henvisningen for å si det sånn! Hun som skrev den snakket ikke en gang med meg før hun sendte den...Synes det var veldig dårlig. Har på følelsen at hun har skrevet ting som ikke stemmer(hun kjenner meg jo ikke i det hele tatt).
Mine første tanker var at; jaha, det er vel fordi jeg er for tjukk? Jeg har kjempet meg opp i vekt og nå skal jeg ikke få videre hjelp fordi jeg er for "frisk"?

Men etter å ha lest gjennom det skikkelig har jeg kommet frem til at det må være henvisningen det var noe galt med. For det sto" ifølge henvisningen er du for tiden ikke innstilt på å gå inn i et psykoterapeutisk arbeid. Seksjon for spiseforstyrrelser har tilbud til dem som er innstilt på å arbeide psykoterapeutisk med sin spiseforstyrrelse"

Visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Utifra dette høres det ut som vedkommende som har henvist meg har skrevet at jeg ikke er innsilt på å arbeide med spiseforstyrrelsen min...Noe som er så feil som det overhodet er mulig å bli! Skjønner ikke hvordan hun kan ha skrevet noe sånt? Jeg har jo nærmest tryglet de siste tre månedene om at denne henvisningen skulle bli sendt; nettopp fordi jeg ER innstilt med å jobbe på spiseforstyrrelsen..

Planen nå er å på mandag finne ut hva i helvetet hun har skrevet i henvisningen og HVORFOR hun har skrevet det. Så skal jeg reise til legen min å få henne til å skrive en skikkelig henvisningen, så jeg kan bli vurdert på RETT grunnlag. Jeg er så drittlei av at VOP roter og ødelegger alt for meg. Dette er ikke første gang for å si det sånn! I fremtiden skal jeg la legen min få ta seg av alt av henvisninger og lignende. Henne kan jeg i det minste stole på.

En liten positiv ting til slutt; jeg har endelig fått time til psykomotorisk fysioterapi! Har stått på venteliste i to år! Bedre sent enn aldri :P