torsdag 7. april 2011

Idiot

Jeg føler meg som en komplett idiot. Hvordan kunne jeg la håpet gro? Hvordan kunne jeg være så dum at jeg trodde jeg skulle få den hjelpen jeg trengte? At jeg faktisk skulle få noe 'gratis'?

DBT-behandleren fikk rett. Ingen her har fått behandling utenfor fylket så lenge jeg har jobbet her, sa hun. Jeg prøvde ikke bry meg, prøvde å håpe på at det finnes litt rettferdighet. Håpet på at de skulle se MEG og ikke bare tenke penger-penger-penger. Samtidig var jeg innstilt på at jeg kom til å få nei. Innstilt på at de kom til å påstå at tilbudet deres var bra nok og at jeg ikke var verdt verken tiden eller pengene deres.

Så ja. Etter at søknaden endelig har blitt sendt etter mye styr, så fikk jeg avslag. Jeg var egentlig ikke overrasket, samtidig, etterhvert som det gikk innover meg hva det faktisk betydde, så følte jeg meg enormt overveldet. Resten av timen jeg hadde idag gikk ut på at psykiateren og sykepleieren snakket om at vi måtte lage til et best mulig opplegg sånn at jeg kunne bli bra nok til å begynne i DBT igjen til høsten. Det vil si, de snakket om det, jeg bare nikket innimellom og prøvde å virke uberørt, samtidig var det eneste som sto i hodet på meg; jeg skal hjem og dø. Dødsdommen. Ikke at jeg mener spiseforstyrrelsen vil ta livet av meg direkte i nærmeste fremtid, men bilder av barberblad og piller sto foran meg som eneste løsning. For å fortsette som dette er ikke et alternativ, og nå får jeg heller ikke den hjelpen jeg hadde et lite håp om.

Selv om jeg har roet meg litt, så føler jeg meg bare mer og mer håpløs. Hva er vitsen... Så lenge har det blitt mast om at jeg må si ifra om hva jeg trenger, og når jeg endelig tør gjøre det får jeg bare avslag. Føler de står og ler og sier; haha, nå lurte vi deg godt ja! De kan gå til helvetet hele gjengen spør du meg. Er drittlei av alt som gjelder VOP. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Klarer liksom ikke helt se positivt på noe nå.

Det eneste som sto i svaret var " Vi har verken ansvaret eller muligheten til å gi støtte til et privat foretak".
PENGERPENGERPENGER. Og om ikke de har ansvaret eller mulgiheten, hvem søren har det da?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar