Jeg har ikke lyst. Ikke i det hele tatt. Men samtidig er realiteten at ting går til helvetet rett og slett. Selv om jeg har prøvd å snu trenden de siste ukene, så har det bare gått down-down-down. Så et eller annet må ihvertfall gjøres annerledes eller skje, før jeg ender opp med store/større komplikasjoner; det er vel det eneste jeg vil mindre enn å bli innlagt.
Mamma har mast om det en stund, og jeg har sagt at det ikke er vits å bli innlagt igjen. At jeg ikke vil, det har ikke noe for seg osv. Jeg føler fremdeles dette forsåvidt, men samtidig ser jeg få andre alternativer.
Blah.
Og ja, forresten, jeg fikk såklart ikke svaret denne uken som lovd. Nå er det blitt sagt at jeg skal få vite det på mandag. Tror det når jeg ser det.
Ønsker så gjerne at du ikke skulle hatt det så tøft om dagen, du fortjener det ikke! Ikke i det hele tatt! Jeg håper på dine vegne at du tar imot en innleggelse hvis det er det beste nå! Stå på <3
SvarSlett