Misliker

meg selv veldig for øyeblikket. Får liksom ikke til noe som helst, og har uansett ikke stort med overskudd til å fortsette å prøve. Det blir bare halvhjerta fordi depresjonen har tatt over. Har en intens følelse av at jeg bare mislykkes uansett. Skuffer alle. Skuffer meg selv. Jeg har følt meg litt bedre i det siste, rett og slett fordi været har vært så herlig og det har vært vår i luften. Men samtidig er det helt forjævlig når alt er så fint og man likevel bare står og spyr hele dagen. Kontrasten blir så stor.