Dagpasient

Igår spiste jeg middag og kvelds hjemme. Det var vanskelig. Spesielt middagen ble utfordrende...Jeg lagde den til oppe hos mamma og pappa, og spiste sammen med dem. Det ble ikke samme roen rundt måltidet som jeg har hatt når jeg har vært innlagt. Jeg ble veldig stresset og fikk helt ekstrem trang til å overspise etterpå. I tilegg ble ikke kostplanen fulgt 100%, og det gjorde det bare verre. Det hadde vært så lett å snike seg opp igjen litt seinere når huset sto tomt. Tømme skapene... Det har skjedd tusenvis av ganger før, så hvorfor ikke bare la det skje en gang til? Du trenger en pause! Du kommer til å feile før eller siden uansett, bare la det stå til!

Bulimien reiv og sleit i meg en god stund. Men jeg fikk meg heldigvis ned i leiligheten og holdt meg der. Det gikk litt bedre med kveldsmaten. Kan ikke akkurat si jeg sov spesielt godt i natt. Hadde så sinnsykt vondt i ryggen+væskeopphopning som fikk meg til å løpe på do hele natta...MEN, jeg fikk jo faktisk sove innimellom, så skal ikke klage sånn sett.

Dagen idag derimot; den startet egentlig unormalt bra. Jeg tok meg god tid med frokosten. Leste avisen, så litt på TV...På kjøreturen ut til DPS'en hørte jeg på musikk og sang med for full hals. Jeg følte meg nesten litt...ja..glad og litt positiv? Jeg vet ikke, det var en så uvandt følelse..Kan ikke huske å ha følt meg slik på mange måneder! Det var skikkelig godt. Stakk en tur på biblioteket..Satt der og leste litt før jeg kjørte videre til DPS'en.

Det var tid for å lage til lunsj når jeg ankom. Var litt sein så jeg ble stående aleine på kjøkkenet. Før jeg visste ordet av det hadde jeg spist noe fra kjøleskapet; ikke enorme mengder eller noe, men likevel ikke noe som var planlagt å spise/som inngår i planen. Noe som såklart fikk meg helt i ubalanse igjen. Tok ikke mer for  å fjerne hver minste bit av positive følelser jeg hadde tidligere. Jeg prøvde si til meg selv at det ikke var så farlig; at jeg likevel skulle spise full lunsj, ikke begynne å kutte ned på noe der pga. det som skjedde. Så jeg lagde lunsjen som vanlig og spiste den.----Ble jo ti ganger så mett fordi jeg med det jeg spiste før, spiste litt mer enn det jeg normalt ville gjort. Da kom overspisingstrangen tilbake for fullt. Følte for å enten kaste opp, eller løpe på butikken, kjøpe masse mat, spise den, for så å kaste opp.

Men jeg sa til meg selv at jeg skulle gi det en halvtime. Det er noe som har hjulpet meg ganske mye de siste ukene. De gangene jeg er altfor mett etter måltider(som er ganske ofte:P)så har jeg fulgt med på tiden. Og det viser seg så og si alltid at den aller verste mettheten, den "føler som om maten kommer til å komme opp av seg selv og jeg er verdens feiteste person"-mettheten, den går over etter ca. 30 minutter.

Det stemte denne gangen også. Jeg er fremdeles mett, men ikke uutholdelig. Og så er jeg SINNSYKT sliten. Helt utslitt.

Igår tok jeg forresten noe som heter mørkefeltsmikroskopi. Utrolig interessante greier! Jeg pleier være litt skeptisk til alternative ting, hovedsaklig fordi det er så sinnsykt dyrt og man sjelden har noen garanti for at det funker...Men hun som driver med det her kjenner jeg, og jeg vet hun aldri ville foreslått det for meg uten at hun visste at det kunne hjelpe. Det er ikke en behandlingsform, men mer som en utredning. De tar en blodprøve og ser på den med en spesiell type mikroskop. Dette mikroskopet er koblet opp til datamaskin, sånn at man som pasient kunne få se mens hun forklarte de forskjellige tingene. En kollega av hun som jeg kjenner var visst enda mer erfaren når det gjaldt dette, så det var hun som forklarte meg resultatet og hva hun kunne se uti fra blodet mitt. Denne kollegaen har jeg ALDRI snakket med, men likevel kunne hun ramse opp så og si alle symptomer og problemer jeg har slitt med nå i det siste, men også de siste årene. Så følte det var ganske bra bevis på at det ikke var noe tull ihvertfall:P
Blant annet fikk jeg vite at jeg er veldig underernært, har ekstremt dårlig næringsopptak i tarmen og overarbeidet lever. Jeg hadde også veldig lite oksygen i musklene og masse parasitter og sopp i fordøyelsessystemet...+ en god del annet.
Men det kanskje mest interessante av alt var noe av det første hun sa; det er veldig tydelig at du har matvareintoleranse. Det er et eller annet du får i deg gjennom maten som du reagerer på.
Så jeg tok en blodprøve på det som skal sendes til USA. Det er en utvidet matvareintoleransetest; med andre ord tester hundrevis av forskjellige matvarer og ikke bare de "vanlige"(melk, gluten, laktose osv)

Tør ikke si hvor mye den testen kostet en gang, men om jeg kan finne ut hva det er jeg ikke tåler; slik at jeg kan fjerne det fra kosten, så er det jo faktisk en mulighet for at magen min kan bli helt bra! Med tanke på at jeg har slitt med magen siden jeg var liten, og bare fått beskjed om at "det er noe du må leve med" så er det jo helt fantastisk og virkelig verdt pengene hvis det kan gjøre meg bedre!
Er mildt sagt spent på svaret...Skikkelig irriterende å vite at det er et eller annet jeg spiser som jeg ikke tåler, uten å vite HVA--Det tar 3 uker før jeg får svar siden det må sendes til utlandet.

Ser veldig frem til svaret rett og slett...Håper det ikke er altfor mange ting jeg ikke tåler:P