Fikk akkurat vite at onkelen min er funnet død. Han skal obduseres for de er visst usikker på dødsårsaken. Mamma sier det var hjertet, men jeg er ikke så sikker jeg. Synes det er spesielt hardt siden vi hadde endel til felles når det gjelder psykiske problemer og jeg snakket endel med ham om det...Han har blant annet vært innlagt endel ganger der det har vært snakk om at jeg skal ha planlagte opphold.
I tilegg har han en sønn på 9 år, fetteren min. De prøver å finne ut hvordan de skal fortelle ham det...akkurat nå er han hos oss, sammen med lillebroren min.
Og vi må fortelle lillebroren min. Jeg kan ikke unngå å lure på hva som har skjedd. Men det vil vi vel få svar på etterhvert.
Huff...
SvarSlettSender dere mange gode tanker.
Uff. Ubeskrivelig trist. Jeg mistet selv søsteren min da jeg var yngre. Det er ikke lett å forklare et barn hvorfor noen plutselig er borte. De var jo der i går! De kan jo ikke bare forsvinne så fort. Å innse det som er skjedd, er fryktelig tøft for pårørende. "Man kommer seg gjennom det, men aldri over det" var det noen som sa til meg en gang.
SvarSlettSender en klem over...