sulte
kvalme
operasjonssår som ikke gror
hovne føtter
skamslått
urinveisinfeksjon
forstoppelse
diare
oppblåsthet
tannverk
hodepine
øresus
sår hals
Jeg skulle gledelig si ja takk til alt dette i bytte mot å få slippe den psykiske smerten. Men akkurat nå er det dobbelt opp.
Mest sannsynlig strukket et leddbånd or something i kneet også. Responsen til legen i timen på fredag? At jeg skulle komme tilbake om noen uker om det ikke var blitt bedre. Hun gadd ikke se på det en gang!
Det har bare blitt verre og verre, og de siste dagene har jeg vært nødt til å bruke krykker.
Mamma vil ha meg til å gå på legevakten igjen, men jeg har vært der nok i det siste. Dessuten føler jeg jeg fortjener det,
Jeg prøver å begynne på brevet til Modum, men det går ikke. Det eneste som står i hodet på meg om dagene er at jeg ikke er syk, men at jeg bare er mislykket. Feig, feit, ekkel, svak. Og det er vel ikke det de er ute etter, et langt brev om hvor fæl jeg er. Motivasjonen er på bunn. Jeg vil bare bort. Vil bare sulte vekk hver minste lille bit av kroppen min. Behovet for å straffe er enormt, og jeg skammer meg intenst for hvert sekund jeg ikke straffer meg selv.
Jeg vil bare grave meg ned og komme tilbake igjen når våren kommer.
Er det ikke snart din tur nå, til å være litt snill med deg selv? Plis, du fortjener det, men du ser det ikke, vet hvordan det er å ha det sånn vettu.
SvarSlettAngående brevet - her er et tips jeg vet noen brukte til journalister med skrivesperre, i startgropen av jobbfasen:
Finn fram mobilen, spill inn lyd, og lat som om du forklarer til den. Kanskje verdt et forsøk?
Bryr meg om deg.
<3
Takk <3 Og det var faktisk ikke en dum ide, det med å spille inn lyd, skal absolutt prøves :)
SvarSlettMonstertankene har overtatt totalt. Jeg klarer virkelig ikke ta vare på meg selv. Innerst inne vil jeg så gjerne at legen min eller noen i ansvarsgruppen min skal se meg, se at jeg trenger mer hjelp...Kanskje burde jeg ta kontakt og si det rett ut, men det er utrolig vanskelig fordi jeg har gjort det før uten å få noen respons...og da blir monsteret enda sterkere. Jeg er usikker på om jeg tør ta den sjansen.
Er redd jeg da vil koble helt ut og ende opp på legevakten eller noe i den duren :(
Hadde et lite håp at legetimen før helgen skulle utrette noe. Men det var bare dumt å innbille seg.
Nei, har selv sett "late-som-en-forteller-noen-andre" virke godt flere ganger.
SvarSlettSynes du skal skrive ned akkurat det du skrev over, og gi til legen.
*heier på deg*
Ikke dropp å skriv brevet hvertfall, skriv at du sliter for tiden, skriv at du er sliten og lei. Se inn i deg selv og tenk framsiktig, for jeg regner med at du vil bli frisk, siden du har gikk med på å sende henvisning til Modum? Tenk litt på det før du skriver det :)
SvarSlettGod bedring <3
Stå på, du må ikke gi opp! Håper du klarer å tillate deg selv å tenke at du fortjener kun det beste her i verden, som alle andre, og at du hører på Laila når det kommer til brevet til Modum :) Du trenger å skrive det og, det er kun du som kjenner deg best :)
SvarSlettAkkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg vil, for å være ærlig.
SvarSlett