Måtte jeg på legevakten. Jeg hadde så intense smerter i magen at jeg hadde problemer med å puste. Jeg har hatt mye vondt i magen og kvalme de siste årene, men aldri noe som dette. Det kjentes som om noe var alvorlig galt. Innen pappa kom ut og vi fikk oss ned på legevakten var den verste smerten gått over og jeg følte meg egentlig bare veldig dum. Ville bare hjem igjen. Men så kom legen ut og da var det ingen vei tilbake. Legen kunne i det minste forsikre meg om at det ikke var snakk om noe akutt farlig, ikke hull på magesekken eller noe. Ble enig om å komme ned igjen om jeg ble verre iløpet av natten. Men det roet seg litt etter det.
Kommentaren fra pappa på veien ned til legevakten; Jeg håper ikke du finner på sånt tull når vi skal til Danmark. Håper du kan ta deg LITT sammen da.
-_-
Så nå tar jeg meg sammen. Heh. Depresjonen er veldig sterk. Sliter med å få meg opp av sengen, ser liksom ikke poenget med noe. Samtidig tenker jeg at jeg bare må holde ut til lørdag. Det må jeg klare.
Huff vennen. Jeg håper virkelig ikke det var noe alvorlig galt med magen din! Og, for en kommentar å få, det må være vondt vil jeg tro. Stå på og kjemp for deg selv <3
SvarSlett