Ventetid

Har blitt mye venting om dagene. Jeg kan ikke akkurat si jeg er spesielt tålmodig når det gjelder å vente på noe!
På fredag reiste jeg til en privat klinikk i byen for å få tatt bilde av ryggen. Smerten har forverret seg på den måten at jeg ikke lengre bare har vondt i ryggen, men det stråler ut til resten av kroppen(hovedsaklig høyre side av magen+ høyre fot og arm). I tilegg er allmenntilstanden ganske dårlig. Jeg verker liksom alle plasser og er uvel og kvalm.

Det tok bare en dag å få resultatet av røntgenbildet, men pga. helgen måtte jeg vente til idag.
 Var innom legekontoret for å høre om de hadde mottatt svaret; noe de hadde.
Problemet var at legen min ikke kom på jobb før på onsdag og sekretæren hadde ikke kompetanse til å tolke resultatene, det eneste jeg fikk vite var dermed at noe var galt, men ikke hva.
Spurte om ikke legen som var på jobb idag kunne se på det, men fikk beskjed om at det var tvilsomt at hun hadde tid.

Så da jeg ble ringt opp av sekretæren fra legekontoret rett før stengetid var jeg ikke helt forberedt.
Legen hadde sett raskt over svaret; det var ikke noe akutt, men jeg hadde visst en eller annen form for skjevhet i ryggen. Noe mer enn det fikk jeg ikke vite.
Heldigvis skulle fastlegen min komme innom imorgen og da skulle de be henne se på det og ringe meg med (forhåpentligvis)litt mer utfyllende svar.

At det ikke var akutt på den måten at ikke må ha hjelp NÅ; det var jeg joDet finnes jo ørten grunner til at ryggen kan ha blitt skjev. Hva skjevheten kommer av vil nok ha mye å si for hvor alvorlig det er og hva som kan/kan ikke gjøres. Håper VIRKELIG at noe kan gjøres, for jeg kan ikke gå sånn som dette stort lengre.
Tok også nye blodprøver idag. Blodprøvene jeg tok for noen uker siden viste litt høye leververdier(noe som ikke trenger bety så mye om det bare skjer en gang innimellom).
Men for sikkerhetsskyld ble det tatt nye prøver sist uke. Da viste det seg at leververdiene var blitt mye høyere! Om de fremdeles er høye må det utredes nærmere, så jeg er litt spent på resultatet.

Får sikkert svar på både det med ryggen og med magen/leveren imorgen. Håper det, så jeg slipper å vente mer.

Det er rart med det. Selv om det er kjempeslitsomt og kjipt å ha det sånn som dette, så er det likevel MYE bedre enn å feks ha sterk angst eller andre psykiske problemer. Så selv om jeg håper på å finne en løsning på disse plagene, så er jeg på en måte litt redd for at alt det andre skal komme sterkere tilbake når det fysiske forsvinner?

Jeg må jeg nesten le litt av meg selv; det er da vel ikke sånn at jeg er nødt til å enten være i et fysisk helvete eller et fysisk ett?
 Av og til føles det som om det er de to valgene jeg har, men det finnes kanskje et tredje alternativ?
Et alternativ hvor jeg ikke trenger være syk verken fysisk eller psykisk.

Jeg håper det finnes ihvertfall. En eller annen plass i fremtiden.