mandag 8. august 2011

It hurts.

Jeg trenger så sårt en sånn. En pauseknapp som FUNKER. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vet ikke hvor jeg skal snu meg. Klarer ikke stå i alt dette, samtidig som jeg er fanget og ikke får meg bort.

Sliter også med intense mareritt om dagene(nettene blir det vel strengt tatt). Morbide og grusomme drømmer som er så full av skrekk og gru at jeg mangler ord. Som oftest våkner jeg heller ikke når de er på det mest intense, slik man ofte gjør under mareritt. De bare fortsetter og fortsetter.

2 kommentarer:

  1. Så kjent at jeg nesten ikke klarer å lese ferdig. Har dessverre ikke pauseknappen, men en lang klem sendes i dette øyeblikk, med telepatisk kraft

    SvarSlett
  2. Takk <3 Sender en tilbake igjen!

    SvarSlett