Idag har jeg vært flere timer oppe i huset til mamma og pappa. Aleine. Uten verken oppkast eller overspising. Dette hadde vært en helt utenkelig situasjon for noen uker siden. Forsåvidt hele det siste året. Noe skjer med meg når jeg kommer hjem her. Jeg blir ekstremt trigget rett og slett. Jeg kan ikke huske sist jeg var hjemme uten å kaste opp eller overspise. Og jeg kan ihvertfall ikke huske sist jeg var her ALEINE uten at det har skjedd. Uroen pleier være ekstrem og i tilegg er skapene fulle av mat. Det blir som å låse en alkoholiker inne på polet.
Men idag har jeg altså vært her i flere timer(igår også forsåvidt, men da var mamma her mesteparten av tiden; ikke at det har forhindret oppkast før). Og det har gått helt greit. Litt uro, men ikke noe ekstremt.
Jeg har ikke begynt på an igjen med næringsdrikkene enda; men jeg har i det minste fått i meg suppe. Det er absolutt en forbedring. Men jeg klarer ikke helt klappe meg selv på skulderen for det likevel. Spiseforstyrrelsen gir meg angst og skyldfølelse fordi alt er for mye i dens øyne, mens den friske delen synes det er idiotisk at jeg ikke får i meg mer. Ingen blir fornøyd.
Imorgen blir det næringsdrikk. Jeg vil ikke. Vil ikke. Men samtidig så må jeg vel nesten. Må bare bestemme meg.
Veldig flink!♥
SvarSlettKjenner til det med å være hjemme hos mamma og pappa hvor skapene er fulle av mat. Middag får jeg og, og jeg må bare ta så mye mat jeg vil. De blir bare glade hvis jeg spiser. (De vet ikke at jeg kaster opp..)
Så jeg syns det er veldig bra at du har vært hjemme uten og overspise og kaste opp! Fordi jeg vet for meg selv at det er vanskelig..
Lykke til i morgen! Klem
Kjenner meg igjen her ja. Ting blir mye verre når jeg er hjemme hos foreldrene mine..Den siste mnd har det gått ganske bra med tanke på oppkast,helt til forrige uke da jeg var hjemme noen dager..PANG,der smalt det gitt. Og til uka som kommer så må jeg tilbake til Kr.sund,så jatta,blir meg vel noen fine dager det..lord.
SvarSlettJeg synes likevel du skal gi deg selv en klapp på skuldra fordi du klarte deg såpass bra,og at du fikk i deg litt suppe :)
Leit å høre at "ingen" blir fornøyd. Men prøv å tenk sånn på det: Din beste venn er alkoholiker, og en dag på polet ble hun liksom aldri ferdig med å bestemme seg, noe som første til at hun ved et uhell ble låst inne...! Dagen etter fikk du vite at hun ikke hadde tatt for seg av varene, ikke EN flaske engang. Hadde ikke du blitt litt stolt av henne da? ;)
SvarSlettKjenner jeg er utrolig glad på dine vegne! dette må være en utrolig følelse å kjenne på. Jeg er stolt <3
SvarSlett