Tingenes tilstand

Jeg hadde veldig behov for å skrive et langt innlegg igår, men har bare mobilt bredbånd nå som jeg har flyttet(og det er kjempetregt!) Det er litt synd, for idag har en god del av tankene og følelsene forsvunnet i tåken som er i hodet mitt.

Jeg var hos legen min igår. Nå er endelig Modum søknden skrevet og sendt. Jeg fortalte henne også endel ting som jeg ikke har vært helt ærlig om før. Spiseforstyrrelse-ting. Hva jeg egentlig veier og at jeg ikke får i meg noe som helst. Det tok mye å fortelle disse tingene.
Det var vel min måte å be om hjelp på fordi jeg innimellom er veldig redd at jeg egentlig er veldig dårlig. Og jeg fikk INGEN respons. Bare et kort OK, før hun fortsatte å snakke om noe annet.
Jeg skammet meg sånn etterpå. Spiseforstyrrelsen skrek. At du kunne være så dum. Du er bare dum og svak. Selvfølgelig er det ikke noe alvorlig. Selvfølgelig trenger du ikke hjelp. Fortjener ikke hjelp. Du er altfor tjukk, veier altfor mye. Du er latterlig.

Etterpå skulle jeg ha massasjetime. Jeg har en fast plass jeg går, folkene der er helt fantastiske! Sliter veldig med ryggen, og i det siste har det vært konstant. Derfor håpte jeg en massasje kunne hjelpe litt.
Hun som skulle massere meg er så grei. Føler ikke bare jeg får massasje. Vi snakker mye og hun er så god. Har hjulpet meg mye. Men uansett. Hun begynte med massasjen. Men hun var jo så forsiktig, tok knapt i meg. Etter noen minutter sa jeg at hun godt bare kunne ta litt mer i. Og da sa hun at; vet du hva? Du har så mye muskelsvinn langs ryggraden og i øverste delen av ryggen at jeg ikke kan massere deg på normal måte fordi det er fare for at du kan få brist eller knekke noe. Jeg er veldig bekymret for deg nå. Det er ikke rart du har vondt, det er bare bein og ryggraden har ingen støtte.
Og da gråt jeg. Gråt for den stakkars jenta. Den stakkars kroppen. Men jeg gråt ikke for meg. For det var ikke meg vi snakket om i mitt hode. Det var den stakkars jenta. Noen andre. Det høres kanskje rart ut. Men klarer ikke forklare det på noen annen måte.

Jeg hadde også tenkt å bestille med time til noe som heter Hot stone-massasje, men dette sa hun ville gjøre meg mer vondt enn godt pga. muskelsvinnet og mangelen på "polstring".

Jeg blir så forvirret. Overlegen på Haukeland sier jo at jeg ikke er SÅ syk. Legen min mener tydeligvis det samme. Jeg vet at hun som masserte meg ALDRI ville løyet eller overdrevet. Hun bryr seg og hun vet hva hun snakker om(i tilegg til å være massør holder hun også på å utdanne seg som muskelterapeut).

Så på ene siden står legene og "ekspertene" sammen med spiseforstyrrelsen og sier jeg ikke er SÅ syk. Men så innimellom kommer fornuften og andre personer og sier at dette ER alvorlig, noe må gjøres NÅ. Jeg blir dradd i alle retninger.

Natt til idag har vært en av de verste i livet mitt. Jeg føler meg ganske greit psykisk om dagene, men fysisk er ikke ting helt bra. Inatt trodde jeg at jeg skulle dø. Det var helt ubeskrivelig. Jeg hadde så vondt. Jeg var så sliten, så kvalm. Det føltes som om kroppen gav opp.

Men jeg sitter her enda. Så jeg overlevde jo. Det går mye bedre nå også. Jeg er bare litt bekymret for å bli så dårlig inatt igjen. Jeg har veldig mye muskelkramper. Men jeg har begynt å ta magnesium, så jeg håper det går bra.