fredag 23. september 2011

"Endelig" helg

Det er rart hvordan jeg etterhvert som spiseforstyrrelsen har utviklet seg har fått et mer og mer hat-forhold til helgen. Før var jeg som de fleste andre, og så som oftest frem til helgene. Nå frykter jeg dem som pesten.
Helg er ikke lengre kos eller hyggelig, men heller det stikk motsatte.

Jeg fikk svar på blodprøvene for noen dager siden. Jeg hadde lave kalium-verdier og b-vitamin. Fikk mast meg til å få ta b12-sprøyter, men angående kaliumen fikk jeg bare beskjed om at; ja, vi får ta en ny blodprøve om noen uker for å sjekke at det ikke blir enda lavere(standardsvar).

Av og til lurer jeg på om det egentlig finnes leger som gjør jobben sin? Jeg er så drittlei av å måtte finne utav alt på egen hånd for så å mase på legen. Hun er helt grei, for all del. Men hun gjør absolutt ingenting med mindre jeg spør konket og finner utav all infoen på egenhånd. Og sånn har egenlig alle fastlegene jeg noengang har hatt vært.
Jeg tenkte ikke så mye mer på det med kaliumen helt frem til jeg måtte til en annen lege igår.
-Ja, du har fått kalium-tilskudd da? var det første han sa når jeg nevnte kaliummangelen i en bisetning. Som om det skulle vært en selvfølge.

Og kanskje burde jeg fått det? Men isåfall må jeg vel bestille en ny time og spørre spesielt om å få det. Legen kan jo ikke ordne noe på egenhånd. Det er vel for mye å forvente.

Heldigvis fikk jeg denne legen igår til å skrive en henvisning til å få tatt røntgenbilde. Har hatt enorme smerter i foten nesten en måned, uten at fastlegen min har gjort stort annet enn å ta blodprøver...
Sendte inn spørsmål til klara-klok.no og fikk som svar der at legen burde ha VELDIG lav terskel for å sende meg til røntgen med tanke på at jeg har beinskjørhet og alt det andre. Det gjorde at jeg bestemte meg for å mase litt ekstra, noe som altså resulterte i at jeg fikk tatt bilde idag!
Det vil ta en liten uke før jeg får svar. Forhåpentligvis er det bare snakk om senebetennelse eller lignende, i verste tilfelle er det snakk om brudd/brist(noe som lett kan bli til kroniske smerter når man har benskjørhet).

Er satt opp til operasjon om to uker så jeg håper virkelig alt er noenlunde i orden. Operasjonssåret etter ankelbruddet har enda ikke grodd though(nesten 2 år siden operasjon, og fortsatt ikke grodd, yey!)og det MÅ gro om jeg skal kunne ta operasjonen 7.oktober. Har investert i sånne superplaster-ting fra apoteket(til 300 kr per stykk!:O) så kan ikke annet enn å satse på at det funker.

3 kommentarer:

  1. Hjelp for et styr, at du skal ta ansvar for alt dette selv! Vil på det sterkeste anbefale å si din ærlige mening til legen din, dette er jo f* meg for sløvt! Men ærlig talt - jeg kjenner meg igjen. Når jeg er hos legen e.l. blir jeg bare så spak, jeg tør ikke kreve noe som helst :( Skal vi melde oss på tøff-opp-kurs sammen?

    Jammen godt du møtte på den andre legen *sukk*

    Får håpe bildene er ok. Håper HELGA BLIR BEDRE ENN DU FRYKTER!

    SvarSlett
  2. Høres akkurat ut som min lege...til tross for at han vet om min sf,så har han ikke oppfølging på meg. Det var JEG som måtte be om en henvisning for bentethettsmåling. Det var JEG som sørget for blodprøver osv...så jah,I FEEL YOU. Etter den første blodprøven (altså,hos fastlegen min her i Molde) så fikk jeg innkallelse fordi jeg hadde lave verdier da..spesielt b vitaminer. Jeg fikk alternativet mellom sprøyte og tabletter. Jeg hater sprøyter,så tok tablettene. Han rista bare på hodet av meg da,haha. Fikk resept på et år,får en boks om gangen. Fikk beskjed m å komme å ta en blodprøve til litt senere for å sjekke at verdiene hadde steget,og det hadde de. Så jeg tok ikke hele boksen en gang,hahahaha. Leeenge etter (trengte jo ikke flere blodprøver så lenge verdiene hadde steget liksom) så spurte han om jeg fortsatt tok dem,for det lå jo inne på journalen at jeg stod på dem,og jeg bare...eehh,nei. Tok bare den ene boksen jeg. Og han bare...eeh,du fikk resept på et helt år da...og jeg bare...jeje...haha. Sprøyte blir hvertfall UAKTUELT. Ikke sprøyte i ræva mi takk.

    Håper du får tatt prøvene hvertfall,og at det IKKE er benskjørhet.

    Nå har jeg nesten skrevet en novelle herså nå skal jeg legge igjen klemmer og luske meg ut...<3

    SvarSlett
  3. Jeg gikk gjennom litt av det samme for å få beintetthetsprøve. Til tross for brudd,spiseforstyrrelse+benskjørhet i familien så tok det søren meg mye masing og ett helt år før jeg fikk tatt beintetthetsprøve! Fikk bare beskjed om at det ikke var vits, jeg var alt for ung til å ha beinskhørhet!(også var det akkurat det jeg hadde-_-)

    Vel, benskjørhet har jeg uansett,men får håpe det ikke er enda et brudd.

    SvarSlett