Gleder du deg?

Ja, du gleder deg vel til å komme til Modum nå da?

Det spørsmålet/lignende spørsmål har jeg fått endel ganger den siste tiden.
Gleder meg?
Jeg blir like satt ut hver gang noen spør.

Føler nesten det blir som om å spørre en kreftpasient om vedkommende gleder seg til å begynne med cellegift?
Eller noen som skal gjennom en stor operasjon, om de gleder seg til operasjonen?

Det er vel ganske åpenbart at man ikke gleder seg til å gå gjennom helvete og smerten det innebærer?

Samtidig er det jo nødvendig for å komme ut på den andre siden. For å overleve.  

Leve.

Og akkurat det burde jeg kanskje glede meg til? Ihvertfall litt? Å få økt livskvalitet.
Helt ærlig klarer jeg ikke kjenne så mye på det akkurat nå. Jeg er mest skremt og jeg gruer meg. Det kommer til å bli veldig tøft før det blir bedre. Tror ikke helt det går an å forberede seg.

Men jeg er så klar som jeg kan bli.