onsdag 22. august 2012

Kvart over fire

...var klokken siste gangen jeg så på den før jeg sovnet i natt. Til tross for at jeg var dautrøtt igår, så sovnet jeg altså ikke før på morgenkvisten. Har fått endel av symptomene som jeg fikk når jeg holdt på med reernæring i mars. Måtte tisse sånn ca. 20 ganger iløpet av natten+at jeg vekslet mellom hetetokter og kaldsvetting. Idag tidlig gikk jeg nesten i bakken når jeg skulle lage meg frokost. Jeg ble så akutt kvalm at jeg måtte løpe på rommet og legge meg ned for å ikke besvime. Etter vel ett minutt måtte jeg løpe på do. Kvalmen og smertene fikk tårene til å renne. Og dette var altså FØR jeg i det hele tatt hadde begynt på frokosten. Men jeg fikk meg tilbake til matsalen og fullførte måltidet.

Etterpå var jeg fremdeles veldig dårlig. Kvart over ni var det bli kjent-gruppe, men jeg klarte ikke delta fordi jeg måtte holde sengen(kombinasjon av ekstremt kvalm og intense ryggsmerter). Utrolig kjedelig! Jeg ville jo gjerne delta og var litt redd noen skulle tro at jeg lurte meg unna. Ble heldigvis litt bedre etter noen timer. Lunsjen gikk greit. Etter lunsj var det gruppe i noen timer(div. praktisk info osv). Jeg klarte heldigvis å delta i den. Hadde store problemer med å holde meg våken, men ellers gikk det greit.

Middagen idag var ikke fullt så overveldende som igår. Fisk, poteter, dressing og grønnsaker. Det føltes merkelig å skulle spise masse dressing(som jeg ikke liker) på! Poteter har jeg heller ikke spist på evigheter. Det glidde ned liksom, men er vel ikke akkurat noe jeg jubler over.
Klarte å få i meg hele yoghurten også da, så det er jo egentlig bra.

Aller helst ville jeg lagt meg til å sove noen timer, men samtidig vil jeg ikke ødelegge enda mer for nattesøvnen. Forhåpentligvis var i natt et engangstilfelle...Eller håper ihvertfall det er en stund til det skjer igjen! At jeg kan få noen netter med litt mer søvn.




2 kommentarer:

  1. Håper ikke det skal bli så ille framover da, men, det er jo heldigvis lege på huset ;)

    <3

    SvarSlett
  2. Ooo håper virkelig at du får hjelp med de fysiske plagene, det høres veldig vanskelig ut. Du har jo nok med det andre...
    *klem*

    SvarSlett