lørdag 29. januar 2011

...

Mormor døde 1,5 dag etter at mamma og jeg besøkte henne. Vi hadde en veldig fin stund sammen. Selv om hun ikke kunne kommunisere eller snakke, så virket det som om hun merket at vi var der. Hørselen er jo ofte det som forsvinner sist sier de. Så vi sang, meg og mamma. Det var utrolig sterkt fordi vi forsto det nok ble siste gangen vi så henne, men det var også veldig godt og fredfullt egentlig. Det var litt spesielt, for mamma sa til mormor; *navnet mitt* er her, kan du knipe henne i hånden om du hører meg? Og hun knep, først var det bare en liten rykning, men så tok hun tak i hånden min. Før vi gikk sa mamma til henne at alt skulle gå bra, hun skulle få lov å hvile nå, og hun skulle få være sammen i himmelen med bestefar. Bare en time etter at vi hadde reist ringte de og sa at hun var begynt å bli hvit og at de hadde gitt henne fastvakt(det er sånn at de har en ekstra ansatt som har som jobb å sitte ved sengekanten hos døende pasienter). Nesten som hun hadde ventet på at vi skulle komme før hun kunne reise til himmelen. Det som var enda merkeligere var at dagen etter(26.) hadde mamma bursdag, og det så jo ut til at mormor desverre kom til å dø akkurat den dagen. Men det gjorde hun ikke. Hun døde noen timer etter midnatt. Altså den 27.januar. Nesten som om hun visste at hun måtte vente.

Begravelsen blir neste uke. Da skal jeg synge en av sangene meg og mamma sang for henne. Amazing grace. Tror det blir fint.

Ellers når det gjelder søknaden til capio så ser det ut til at det har blitt litt rot. Jeg aner ikke om den har blitt sendt eller hva som har skjedd, men det virker ikke sånn. Jeg har ikke lykkes i å få tak i psykiateren, men mamma ringte capio og de hadde ikke hørt noenting fra han! Utrolig surt når jeg bare går og venter. Vet han har mye å gjøre, men litt dumt at han lovde å gjøre det om han ikke har tid. Nå vet jeg riktignok ikke helt hva som har skjedd og ikke, så prøve la være å angripe noen før jeg vet mer. På tirsdag er det ansvarsgruppemøte, mest sannsynlig det siste. Ihvertfall det siste med DBT-behandleren. Vurderer å be om en innleggelse der jeg var før jul, mens jeg venter på svar om capio. Det går strengt tatt ikke så bra med meg. Matmessig går det ikke i det hele tatt, og det har det ikke gjort på lenge.

1 kommentar:

  1. Døden er en spesiell og sårbar tid. Kondolerer med mormoren din. Jeg synes det var fint å lese at hun hadde klemt hånden din- og enda finere at du vil synge for henne. Lykke til vennen!

    Håper du lykkes med å få tak i psykiateren din slik at søknaden blir sendt, det er bedre hvis den sendes raskt isteden for at det tar tid. ! :-) Klem

    SvarSlett