Maybe this world is just another planet's Hell

Skjønner ikke helt hvordan jeg skal orke mer. Verken psykisk eller fysisk. Ting føles uutholdelig og umulig å snu. Jeg skammer meg så sinnsykt. Føler meg svak og egosentrert. Vil så gjerne snu fokuset ut, klare å presse bort mine egne ting, hjelpe andre. Gjøre noe meningsfullt. Men depresjonen tar over. Bulimien tar over. Mørket tar over. Jeg har så utrolig trang til å begynne med selvskading igjen. Hovedsaklig fordi jeg føler for å straffe meg selv. Jeg vet at det ikke burde være nødvendig, at jeg må behandle meg selv bra osv. Men det er kun ved å være streng med meg selv(eller direkte slem) jeg klarer å få meg utav bulimi-periodene. Og jeg MÅ utav disse, fordi de tapper meg for det lille jeg måtte ha av livslyst og gjør meg så egoistisk og slu at jeg blir helt dårlig. Eneste måten som funker, så langt, er at jeg angriper meg selv,dette kan utslette bulimien for en stund. Problemet er at det blir omtrent som med cellegift, man dreper ikke bare de syke cellene, men også de friske. Men av og til er kanskje en onde bedre enn en annen? Jeg vet ikke jeg. Det eneste jeg vil om dagene er å ligge i sengen.