D for depression

D for ditching av terapi.

Ikke så mye mer å si om det. Alt utenom å ligge i sengen føles som å bestige fjell. Derfor ble det ikke noen gruppe på meg idag. Ikke så mye annet heller for den saks skyld. Når det er sagt så har jeg ikke helt kastet inn håndkle. Prøver å holde fast på å "gjøre motsatt av det følelsen forteller deg". Så jeg tvang meg ut en tur isted, og jeg overlevde.
Målet for dagen er å holde ut uten å overspise eller selvskade. Akkurat idag tror jeg det er mer enn nok. Det eneste jeg vil er å koble ut litt(overspise, selvskading etc)for det gjør så vondt. Minuttene føles uutholdelige. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg lider meg gjennom det. Det er vel fordi bulimien ikke skal få vinne.