Støtte!

Møte gikk OK. Jeg ble litt irritert fordi de fremdeles er overbevist om at DBT kunne funket like bra som Capio, OM jeg bare hadde vært motivert. Ganske provoserende at de fremdeles kan tenke det. At de ikke bare kan innrømme at kanskje ikke DBT er rette behandlingen for meg på dette tidspunktet. MEN, når det er sagt, så har jeg likevel deres støtte til å søke på capio! Psykiateren skulle skrive ferdig søknaden iløpet av dagen idag. På onsdag skal jeg til legen min og få henne til å legge ved informasjonen om den fysiske delen. Forhåpentligvis mottar Haukeland søknaden iløpet av denne uken, og så er det bare å vente i spenning. Mamma ble veldig glad, men også forvirret fordi jeg ikke virket glad i det hele tatt. Det er hovedsaklig to grunner til; 1. jeg forventet å bli motsagt/ikke få noe støtte på møte idag, at jeg måtte kjempe, så jeg ble kanskje litt satt ut når jeg faktisk ble hørt. 2. jeg vil absolutt ikke ta gledene på forskudd, dette var strengt tatt den enkleste delen. Den vanskelige delen med å få økonomisk støtte gjenstår. Jeg innstiller meg på avslag for å ikke bli altfor skuffet.
Visst ikke jeg har misforstått helt, så er det komt en ny regel som sier at barn og unge under 23 år SKAL ha svar på søknader som denne iløpet av 15 dager(?)

"Alle søknader til behandling både ved poliklinikk og døgnbehandling skal være ferdig vurdert senest 30 virkedager etter at søknaden er mottatt. Ved alvorlige tilstander innen 15 virkedager."

Psykiaterens ord angående bmi-en min og sånne ting som det virker de er veldig opphengt i var noe sånt som; det er lavt. Altfor lavt, men likevel ikke direkte faretruende-Så da drøyer de det vel gjerne en måneds tid, desverre. Jeg virker kanskje veldig pessimistisk nå, men som sagt, bedre å bli positivt overraska enn å bli kjempeskuffa. Mamma skal på foreldresamling på IKS i februar, så hadde en liten tanke om å kombinere det med et vurderingsopphold på capio, men det spørs vel kanskje om jeg har fått svar til da.

Mormor ble forresten veldig mye bedre plutselig, bare noen dager etter at de hadde sagt hun var døden nær. Nå har hun desverre begynt å bli dårligere igjen. Delvis er dette fordi hun har problemer med å få i seg næring. De har prøvd å gi henne mat, men hun har problemer med å svelge, så den siste uken har hun så og si bare fått i seg vann! Synes det er helt sinnsykt jeg. Hun burde jo få intravanøs næring eller noe? De kommer med argumenter som at; er det rett å holde henne i live 'kunstig' osv. om hun er så dårlig? Men det er da ingen naturlig død om hun dør pga. mangel på næring? Er det virkelig lov å la mennesker sulte ihjel fordi de er gamle? Mamma spurte hvorfor hun ikke fikk næringsdrikk eller lignende, og da fikk hun beskjed om at hun ikke kunne ha noe med melk pga. slimet, men det finnes nå juicebaserte næringsdrikker også!
Uansett, nå skal mest sannsynlig mamma og jeg reise ned dit imorgen for å finne ut hva som egentlig skjer. For å se hvor dårlig hun faktisk er osv. Det er jo klart at hun uansett nok ikke har så lenge igjen, men det kan vel ikke bety at man skal la være å gi henne næring. Dessuten kan det jo godt være hun nettopp er blitt så dårlig igjen fordi hun ikke får i seg mat?