Men har ihvertfall fått snakket med den andre psykiatriske sykepleieren. Som forventet var hun mer skeptisk og stilte mange spørsmål, men jeg følte jeg fikk sagt det som trengtes si. Hun skal ringe igjen på onsdag og forhåpentligvis har hun fått til en avtale med psykiateren til da.
Må innrømme jeg ble ganske frustrert når responsen til ønske mitt om møte ble møtt med først; ja, men vi har et ansvarsgruppemøte om 3 uker(halve poenget var et møte FØR dette møte, uten DBT-behandleren).Og så med- ; ja, ok, jeg skal snakke med *psykiateren* og høre om han synes det er en god ide å ha et møte eller ikke.
Hallo, jeg hadde akkurat lagt ut om hvor viktig det var for meg å få snakke med dem fortest mulig, og at ting må skjer snart for jeg orker ikke mer! Trodde virkelig ikke man omtrent måtte på audition for å få til en samtale/møte. Men jeg fikk minnet henne på avtalen, at jeg hadde holdt min del(og vel så det!), nå var det strengt tatt deres tur til å holde deres.
Så forhåpentligvis får vi til en samtale ASAP, ellers må jeg innrømme jeg kommer til å bli passe forbannet rett og slett! Passe lei at alt skal evalueres og tenkes på og blabla. Nå må ting skje snart.
Imorgen har jeg time med DBT-behandleren. Kan absolutt ikke si jeg gleder med. Med tanke på at jeg så og si har bestemt meg for å slutte behandlingen, så blir det litt merkelig. Føler jo også at jeg går litt bak ryggen hennes med dette møtet, men det må nesten bli sånn. Hun vet jo hvor landet ligger uansett.
Jeg har en utrolig trang til å reise vekk. Kunne virkelig ønske jeg kunne reist vekk fra alt for en uke eller to . Vekk fra leiligheten min. Vekk fra de altfor veltkjente (mat)butikkene. Vekk fra folk. Vekk fra spiseforstyrrelsen, ikke minst(I wish). Blir sprø i leiligheten, føler det sitter så mye i veggene her på en måte. Ting jeg helst vil glemme. Ihvertfall slippe å forholde meg til konstant. Uansett hvor mye jeg vasker og rydder så blir det liksom aldri reint. Det går aldri bort.
Jeg vil flytte. Egentlig. Men samtidig er jo leiligheten min egentlig et kupp, perfekt beliggenhet, billig leie.
Å flytte løser vel ingenting uansett. Bare fristende å prøve.
Skjønner godt du blir frustrert!
SvarSlettLysten til å bare reise vekk fra alt kjenner jeg og på.. Helst vekk fra sf i samme slengen ja :/
Håper at dere får snakket sammen før det har gått for lang tid for deg og at dere sammen finner en god løsning som fungerer for begge! Håper du klarer å holde ut, jeg vet at du har mange sterke krefter i deg, prøv å bruk dem til nettopp å holde ut <3
SvarSlett