8 døgn

uten oppkast+at jeg har fulgt den midlertidige kostplanen vi har lagt opp! Det er jo egentlig kjempebra. Ikke klart så lenge siden august. Men kan ikke si jeg føler meg så fantastisk...Det er så vanskelig! Føles som om jeg går på nåler, eller som om jeg holder pusten og tilslutt må jeg bare puste, men kan ikke! Føler meg for det meste veldig tom, og innimellom veldig irritabel. Men samtidig er jeg på en måte litt roligere, og det går jo egentlig bedre. Sånn rent fysisk ihvertfall. Som behandleren min sa idag; første måneden vil være ekstremt tøff, ja rett og slett jævlig, men om du holder ut den, så vil det gå bedre. Er vel det jeg prøver å holde fast ved. En måned virker helt utrolig mye, og ganske urealistisk, men på den andre siden har jeg jo klart en uke, så kanskje jeg kan klare 3 til?

Var faktisk hjemme hos mamma og pappa idag også, og det gikk greit! Fikk snakket litt skikkelig med de om opplegget jeg skal holde meg til fremover, og tror det var lurt å gjøre. Behandleren sa faktisk at det var lurt om jeg fulgte planen VELDIG nøye denne måneden, verken mer eller mindre. Og det var viktig å få forklart for mamma og pappa at selv om det kan virke ekstremt, så er det veldig viktig at jeg holder meg til planen.

Imorgen skal jeg se på pepperkakebyen med mamma og lillebroren min, og lage pepperkakehus med babaja etterpå, det blir nok koselig!