Timeout

Jeg har hatt to ganske OK dager. Da tenker jeg rent følelsesmessig og psykisk hovedsaklig. Jeg har vært sosial og jeg har klart å få litt utav dagene. Idag har jeg hatt massasjetime, lagd snopeposer til julebukkene imorgen og vært på filmkveld Men det krevde sitt. Det krevde at jeg brukte en av mine gamle metoder ved å sette ting på pause for en stund. Lukke øynene. Slippe den verste uroen litt for en stund. Og det funker jo. Desverre. Kanskje. For det er ikke holdbart. Jeg vet jo det.
Kort sagt har jeg ikke forholdt meg til mat de siste dagene. Jeg har bare kuttet ut. Så ubeskrivelig befriende. Men idag kjøpte jeg mat igjen. Ikke for å overspise, men for å gjøre meg klar til å prøve meg på kostplanen igjen. Snart ihvertfall. Men det er helt merkelig, uroen er tilbake for fullt. Bare ved å vite at maten er i skapet. Det er mer enn nok til at jeg blir mer urolig enn jeg har vært på noen dager. Det gir meg så utrolig lyst til å bare hive ut alt sammen. Ta en litt lengre timeout. Men jeg VET jo at det ikke funker sånn. Selv om jeg kanskje psykisk får en timeout, en pause, så tar ikke kroppen pause. Og kroppen har det jo ikke bra uten næring. Uansett. Jeg vet jo dette, likevel er det jo langt fra så enkelt(det kan vel de fleste med en spiseforstyrrelse skriver under på).
Kom hjem for en time siden og PANG, uroen kom som bestilt. Brukt den siste timen på å diskutere med meg selv hva jeg skal gjøre next.

a) utsette alt sammen litt lengre, med andre ord hoppe over frokost og lunsj imorgen(vente til "middag" hos mamma og pappa, næringsdrikk altså)
b) begynne rett på kostliste igjen fra frokosten(dette er kanskje det mest fornuftige, men er det egentlig realistisk?)
c) næringsdrikk noen dager(egentlig synes jeg næringsdrikkene er veldig skumle enda, men om de er skumlere enn mat er jeg ikke helt sikker på)

Jeg vet virkelig ikke. Av erfaring vet jeg at det lureste er å bestemme seg på forhånd hva jeg gjør, ellers blir det bare til at jeg utsetter alt i det lengste. Og jeg vet jeg må få i meg noe om nyttårsfeiring osv. skal gå noenlunde som planlagt. For å være helt ærlig frister det nesten å bare ta en rolig nyttårsaften, så jeg slipper å forholde meg til spørsmålet om mat. Men så var det det at den enkleste løsningen ikke alltid er den beste da. Jeg vet jeg må bestemme meg før jeg legger meg, men aner virkelig ikke. Føler meg dradd mellom tanker, følelser og fornuft.