Fortsatt håp om en OK jul?

Ja, etter at ting bare har gått i utforbakke siden torsdag og det toppet seg på lørdag, så så egentlig ting ganske svart ut for å være helt ærlig. Jeg var utrolig flau og skamfull over at jeg bare etter tre dager hjemme klarte å rote det sånn til. Spesielt siden jeg overbeviste DBT-behandleren på forhånd at det var rett å gi meg en uke innleggelse, og at hun egentlig gikk imot resten av teamet fordi hun trodde på meg. Og innleggelsen var jo vellykket, jeg var flink, derfor gjør slaget så mye vondere når det først kommer. Men etter ett par dager bestående av næringsdrikk, så begynte jeg så smått på kostlisten igjen idag. So far so good. Det er vanskelig å ikke skulle sulte seg i en periode etter all overspisingen, siden det er det jeg er vandt til, men jeg prøver ihvertfall.

Jeg skal til legen imorgen tidlig å ta en EKG-test. Aldri tatt det før, og med tanke på alt det andre spiseforstyrrelsen har rotet det til med kroppen min(lavt stoffskifte, dårlige blodprøver, beinskjørhet and you name it) så tror jeg det er på tide jeg får sjekket hjertet også. Har fått veldig vondt på høyre side flere ganger i det siste når jeg har trent, kan godt være det bare er angst el. men godt å få sjekket før julaften, så jeg kan slappe av på at ting er noenlunde i orden(forhåpentligvis!)
En positiv ting var at blodprøven jeg tok sist uke gikk veldig greit! De trengte bare stikk en gang i motsetningen til de siste gangene, og det gjorde ikke spesielt vondt :) De sa det var sannsynlig at det hadde med at jeg hadde fått i meg regelmessig med næring. Så yey, en positiv fordel med å få i seg mat :)

Føler også at meg og DBT-behandleren kanskje begynner å få et litt bedre forhold, jeg har tatt i bruk telefonkontakten i mye større grad enn før. Ringer fremdeles sjelden, men sender endel meldinger av typen "klarte å spise OG beholde havregrøt idag" høres kanskje litt dumt ut, men det er godt å kunne "skryte" litt til noen som vet hvor vanskelig det er. Vi snakket endel om mat og sånt når jeg var hos henne igår. På sist gruppesamling hadde vi en øvelse, eller "pepperkake-hendelsen" som vi bare har kalt det i etterkant. Jeg kom på gruppen, og ene lederen begynte med å dele ut en pepperkake til hver, jeg hadde veldig problemer med det akkurat der og da, og ville egentlig ikke ta i den en gang, men hun insisterte og sa jeg ikke trengte spise den. Slappet litt mer av når jeg fikk vite det. Men så begynte hun å snakke, og øvelsen GIKK ut på at vi skulle lukte og SPISE pepperkaken. Det er kanskje lett å tenke at det bare er en pepperkake osv. men der og da var det så mye mer. Det ble omtrent som om det skulle vært møte med anonyme alkoholikere og alle fikk hver sin shot med sprit og beskjed om å lukte og smake på denne. Helt feil liksom? Etterpå skulle alle si hva de opplevde under øvelsen, alle virket helt avslappet, og jeg følte jeg satt på en bombe. Når det kom til meg, så begynte jeg å si at jeg følte meg ganske provosert over at de brukte mat i øvelsen når vi fint kunne brukt en annen gjenstand(det har vi gjort før). Men før jeg hadde snakket ferdig ble jeg kjempesvimmel og holdt på å besvime der jeg satt, og det endte med at jeg halvveis stormet ut for jeg fikk ikke puste.

Det virker helt absurd at en liten pepperkake kunne utløse en så sterk reaksjon. Men det gjorde den. Det var vel litt hele opplegget rundt også. Ihvertfall, så snakket jeg og behandleren min litt om akkurat det. Hun sa unnskyld, og at det burde ikke skjedd, var lite gjennomtenkt osv. Men det "positive" med det var at de fikk sett hvor sterkt jeg faktisk reagerer på mat. Hun så at jeg ble helt hvit i ansiktet før jeg stormet ut. Og etter at jeg hadde forklart sa hun; det virker rett og slett som du er redd for mat? Som om du har en slags angst/fobi rett og slett for mat? Og det tror jeg egentlig stemmer veldig bra. Mat ødelegger meg, mat er en fiende, en slu og ond fiende.

Jeg skal få en ny medisin. Forhåpentligvis får jeg hentet den før jul. Den er mot angst/uro. Husker ikke akkurat navnet, men var en jeg ikke har hørt om før. Har allerede en jeg tar om kvelden, men dette blir mer en behovsmedisin som jeg kan ta noen ganger om dagen(ved behov). Tror det blir godt å ha i julen ihvertfall.

Ellers så snakket jeg med sjefen min idag. Det var FÆLT, men jeg lever enda. Kort sagt, så er nok sjansene for at jeg får jobbe der igjen i nærmeste fremtid ganske liten :/ Ikke fordi hun ikke vil ha meg, men fordi hun allerede har lagd skiftplanen fra januar til juni og jeg ikke er med på den+ at hun ville at jeg skulle være skikkelig frisk(eller ihvetrfall frisk nok) til å klare jobben 100%. Og det er jo forståelig, det vil jo jeg også. Bare synd at det ser ut som det tar sin tid. I mellomtiden håper jeg at jeg kanskje kan få ordnet meg en annen jobb gjennom NAV, så jeg har noe å gjøre på. Vi skulle ihvetrfall snakkes over nyttår.

Imorgen reiser jeg til mormor og tanten  min for å overlevere noen gaver. Pluss at det er sannsynlig at dette blir mormors siste jul og jeg gjerne vil se henne før hun blir enda dårligere(hun har bare blitt mer og mer dement siste året). Tror det blir godt å komme seg vekk en dag før den store dagen :) Gleder meg faktisk litt til julaften, men blir litt herlig når det er ferdig også!