Dette sa psykologen her til meg isted når jeg fortalte han at angsten ble sterkere når vi snakket. Fått høre det før også; dette går jo bra, du klarer jo dette fint. Ofte når det gjelder mat og måltider også. Og det gjør meg på en måte litt fortvilet...Jeg har hatt lyst til å hyle av all angsten og uroen etter måltidene, men har lidd meg gjennom det, også tror andre at det går helt fint?
Sånn ellers så går det noenlunde. Mamma var her idag, det var koselig(bortsett fra litt krangling). Det plager meg at jeg ikke får trent skikkelig, men prøver å tenke at det bare er snakk om 4 dager før jeg kan gå på treningssenteret igjen.
Håper du klarer å fortelle dem det, slik at de ikke missforstår hvordan du har det! men, det er vanskelig å skulle gjøre det. jeg heier på deg og krysser fingrene for at du får en god natt <3
SvarSlett