Litt positivt kanskje?

Hadde egentlig gledet meg til å komme hjem å skrive litt positivt innlegg, men desverre snur ting litt for fort. Men prøver ihvertfall holde fast på det positive. Dagen begynte mildt sagt dårlig(ett ord; VEKTOPPGANG og håpløshet)
Men var hos søsteren min noen timer idag...Og det var veldig koselig, vi satt bare og bablet/drakk kaffe. Når jeg kom hjem igjen fikk jeg besøk av den psykiatriske sykepleieren...Hun er egentlig utrolig grei! Jeg skal begynne å være med på noe dag-greier fra mandag av. Hun henter meg klokken 9, også er planen å spise frokost der nede og være med på litt aktiviteter...Får se det litt an, er en del "rare"/"spesielle"(eller hva søren jeg skal kalle det:P) folk som går der nede visstnok, så er jo ikke sikkert det er noe for meg..Men forhåpentligvis blir det noe å gjøre på frem til jeg har fått ordnet noe skikkelig med NAV :)
Etterpå var vi på kafe! Hun sa jeg kunne få akkurat det jeg ville...Skulle bare slått til med en treretters middag nesten, hehe, neida, men tok en kopp te også satt vi der og pratet en stund. Det jeg har tenkt på som jeg nevnte tidligere er å flytte "hjem" igjen. Dvs. flytte inn i leiligheten farmor og farfar har på loftet...(den er SVÆR btw)De bor ganske så rett ved siden av mamma og pappa, så det blir liksom på en måte som å flytte hjem, samtidig som jeg har min egen plass. Sykepleieren synes ihvertfall det hørtes ut som en kjempeide...Planen er nå sånn halvveis å prøve det ut noen uker(om det er greit for farmor og farfar såklart!) også eventuelt, om det ser ut til å fungere bra, si opp leiligheten her og flytte dit. Har tenkt tanken før også, men når jeg ikke har hatt lappen har det vært veldig upraktisk å bo der ute.
Så jeg var ganske oppmuntra og følte meg bedre enn på lenge før idag...Så reiste jeg hjem til mamma og pappa. Og ja, da gikk ting litt i dass. Krangling og dårlig tilbakemelding osv. Ble stresset med en gang, presset i meg mat, ble enda mer stressa. Kranling. Stress stress. Og alt føltes kjempehåpløst igjen med en gang. Merkelig at ting kan skifte sånn som det der...Bare noen timer tidligere følte jeg det med maten var 100% overkommelig og at ting kanskje kunne ordne seg også plutselig er det rett tilbake til at alt virker totalt umulig. Det hjelper ikke at jeg fikk regning fra kjøreskolen på 5600 kroner idag+to inkassoer på 2600 til sammen+en regning på 300 kr...Og jeg har NULL kroner...Så måtte bare krype til korset og be om hjelp fra mamma og pappa(igjen!). De hjelper meg jo, men jeg HATER det. Uansett, trangen til å overspise kom PANG tilbake med en gang jeg kom hjem og holdt på å begynne for fullt...Men fikk heldigvis stukket av før det skjedde:P Fikk låne bilen for å kjøre ut og trene litt...Så det skal jeg nå. Må desverre hjem igjen ikveld og overnatte der, får bare krysse fingrene for at det går sånn noenlunde greit.