Tung dag. Igjen. Ansvarsgruppemøte. Oppgitt. Overkjørt. Ble kort sagt enig om å fortsette med DBT en måned til i første omgang...Til tross for at jeg har sagt at NOE må forandres, jeg klarer ikke fortsette som dette mye lengre. Jammen, du har jo klart denne måneden, da klarer du en til!
Provosert. Sliten. Håpløs. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal få meg til Oslo.
Har avtale om at jeg skal registrere alt jeg spiser i en uke eller to. Men fy søren, jeg skammer meg sånn at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal klare det.
Blodprøvene mine var forresten fine. Noe som er helt absurd med tanke på kaoset. Doesn't make sense.

Gikk på cubus idag. Tenkte at cubus har greie størrelser. Tenkte jeg kunne kjøpe et par sånne tjukke tights som et slags kompromiss...Har unngått å kjøpe bukser ol en god stund nå, men tenkte at tights passer nå alltids! Fylt med nesten litt positive tanker gikk jeg inn...Plukket med meg noen tightser i L, en i M for sikkerhetsskyld. Vel...M fikk jeg ikke på meg og L var trang. Fy faen. Aldri brydd meg noe særlig om størrelser osv. men når jeg må opp i EXTRA LARGE/ekstra STOR for at det skal passe, da begynner jeg å lure. Ble ikke noe mer shopping på meg for å si det sånn...
Nå er jeg bare stresset! Jeg vil jo egentlig reise på fredag. Men jeg vil være i såpass form at jeg klarer få noe positivt utav både reisen og oppholdet! Er bare stresset fordi jeg er langt fra å være der nå...Om det hadde vært imorgen tidlig jeg skulle reist måtte jeg bare latt være liksom...Så presset på å ta seg litt sammen, skjerpe meg litt med maten og alt, det er stort. Tiden begynner å renne ut.