Skal, skal ikke?

Det er det evige dilemmaet. Skal, skal ikke? Vil jeg, eller vil jeg ikke? Ambivalens. Forandrer så drastisk mening av og til at jeg aldri helt kan stole helt på hva jeg egentlig vil.
Akkurat nå er det tre ting som står i hodet mitt, sånn konkret:

1. Flytte eller ikke flytte? Ser fordeler/ulemper med begge alternativene, det som kanskje gjør at flytting veier tyngre er at forandring FRISTER. Men plutselig kan det bli veldig skummelt og feil. Så jeg vet aldri. Men har i det minste komt frem til en sånn halvveis løsning med at jeg kan prøve en periode først.

2. JOBB. Sykemeldingen går snart ut, og igjen står jeg over for det samme valget. Få enda en ny sykemelding eller prøve å jobbe igjen? Mamma og pappa(kanskje mest mamma) mener at jeg bør jobbe, alle behandlingspersoner osv. rundt meg mener jeg bør få lengre sykemelding. Selv vet jeg ikke helt hva jeg føler. Jeg vet at jeg savner jobben veldig mye innimellom, og at det kan være veldig godt å ha en jobb å gå til. Men jeg vet også at jeg 90% av tiden knapt henger sammen, og har hatt mer enn nok med å ha ansvar for meg selv i det siste...I tilegg har ryggproblemene intensivert seg veldig, så vet egentlig ikke om jeg FYSISK en gang er istand til å jobbe. Så kort oppsummert så vil jeg vel egentlig jobbe, men jeg tror ikke jeg mesteparten av tiden er istand til det. Spørsmålet blir vel da; hva skal til for at jeg skal bli istand til å jobbe igjen? Og det synes jeg er litt vanskelig å svare konkret på.--

3. Morgendagen. Ikke verdens viktigste avgjørelse riktignok, men nok til at jeg grubler som en gal på hva jeg skal gjøre. Er egentlig invitert til fest. Ikke noe svære greier da. Er ikke så veldig gira på å reise, spesielt ikke om jeg har så vondt i ryggen som nå. Men samtidig VET jeg at jeg må tvinge meg selv ut av og til, ellers blir jeg sittende hjemme. Og den der "bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke gjorde", den kjenner jeg meg veldig igjen i egentlig.
Er vel kanskje litt det at jeg egentlig har lyst til å være sosial også, men bare ikke med de folkene? Kinda. Men har liksom ikke så mange alternativ. Vi får se. Som sagt kan jeg egentlig aldri vite hva jeg vil. Plutselig går jeg fra super-deppa til skikkelig party-humør. Ikke så ofte det går den veien da, men det hender:P Men så varer det liksom ti minutter, eller til jeg har fått meg halvveis til festen, også har jeg bare lyst å dø igjen -_-
Jaja, skal ikke være lett. Jeg skal ihvertfall IKKE sitte aleine imorgen. Det har jeg sånn halvveis bestemt meg for.