Svai rygg

Jeg har slitt endel med ryggen det siste året, og kanskje spesielt de siste månedene. Gikk plutselig opp for meg her om dagen når jeg trente at jeg har en utrolig svai i ryggen som jeg aldri hadde før. Sannsynlig at den har blitt sånn etter at jeg brakk ankelen. At den gradvis har blitt svaiere etterhvert som jeg har trent beina opp igjen. Enda en feilbelastningsskade altså. Føler hele kroppen min er skrudd feil sammen, noe som forverret seg ekstremt etter bruddet. De verste dagene må jeg bare ligge/sitte. Er lei av å ha en kropp som kjennes ut som om den er 50 år eldre enn den er. Spiseforstyrrelsen forverrer det jo foråsvidt også. Samtidig som det er demotiverende...Hvorfor bli såkalt "frisk" mht. spisingen/treningen, når kroppen min uansett ikke fungerer skikkelig?
Vet ikke helt hvordan jeg skal oppnå normal funksjon igjen heller, eller om det i det hele tatt er mulig. Har fått ny henvisning til fysioterapeut, men det er desverre flere måneders ventetid.

Var forresten hjemme en tur igår. Bortsett fra at jeg rent fysisk ble ekstremt dårlig(akutt allergisk anfall, nøys i flere timer i strekk omtrent), så var det faktisk ganske koselig. Endte desverre opp med å kjøre tilbake til leiligheten midt på natten fordi allergien ikke gav seg(den pleier være verre hjemme hos mamma og pappa av en eller annen grunn). Litt kjedelig siden jeg for en gangs skyld faktisk ville være hjemme, og ikke hadde det minste lyst til å være aleine. Sovnet tilslutt, og lagt i sengen i hele dag(!) Aner ikke hva som skjedde, pappa var innom her og tok med seg hunden før idag, og da var jeg skikkelig skikkelig dårlig. Nesten ikke stemme, fikk ikke puste, kjempevondt i ryggen osv. Husker egentlig lite av dagen, "våknet" vel ikke skikkelig fra døsen før nå ikveld, rundt 21.30. Litt sykt å sove så lenge, men trengte det kanskje? Formen er ihvertfall litt bedre nå.

Merket virkelig hvor godt det var å ha folk rundt seg den lille stunden jeg var hjemme på lørdag. Begynte å leke med tanken om å flytte hjem igjen...Men jeg må jo være realistisk, gårsdagen var en av få ikke-katastrofale turer hjemme. Å flytte hjem i nærmeste fremtid hadde nok funket veldig dårlig, uansett hvor mye jeg kunne ønske at vi kunne vært en lykkelig liten familie. Det funker ikke sånn. Dessuten er jeg bare ensom, å flytte hjem hadde nok ikke gjort det bedre. Hadde nok isolert meg enda mer(om det er mulig?)+ konfliktivået hadde eksplodert, som det alltid gjør. Like greit å slå fra seg tanken. Jeg vil jo egentlig ikke flytte hjem igjen, jeg er som sagt bare ensom.

Imorgen er planen å reise på kurs+ at jeg må få fikset reguleringen min. Halve strengen har løsnet omtrent...Er vel femte eller sjette gangen det  skjer? Aner ikke hva jeg skal gjøre med det jeg...Får kjeft fordi de sier det må være pga. tyggistygging eller lignende. Jeg mistenker derimot at det skjer når jeg overspiser, så jeg aner ikke helt hva jeg skal si til mitt forsvar. Eller hvordan jeg skal unngå at det skjer igjen.