...og ikke på gjensyn! That's it, bulimien kastes herved ut fra min kropp! Jeg har prøvd den steg for steg,ta litt om gangen, det er en prosess og blabla-metoden siste måneden, og det har gått mildt sagt dårlig, so now I'm going cold turkey basically. Har sagt det mange ganger før uten å lykkes(kanskje spesielt i det siste), det er jeg fullt klar over, MEN, har også klart det før, så jeg er absolutt istand til å klare det igjen!
Skal til legen imorgen for å få sykemelding. Får også vite svaret på blodprøven jeg tok idag, er litt spent på akkurat den faktisk. På ene siden vil jeg at verdiene mine skal være helt elendige, så jeg kan ha et fysisk "bevis" på hvor jævlig bulimien har vært i det siste. Har vel et lite håp om at dårlige verdier skal gi meg en liten wakeup-call også, gode verdier blir lett til at bulimien overbeviser meg om at den er vennen min og ikke ødelegger meg, også er vi tilbake i den onde spise/spy-sirkelen.
Snakket lenge med arbeidsgiveren min idag(i telefonen til og med!). Nå som katten er ute av sekken, så ble det liksom bare til at jeg la ut om alt. Problemene med behandling, capio osv. Men hun virket jo interessert og spurte og sånt også da. Jeg må levere inn nøklene mine. Merker jeg synes det er kjipt...Har jo ikke sagt opp eller noe, men vi ble enige om at hun skulle forandre vaktplanen, så jeg kommer ikke til å jobbe helger fremover. Blir med andre ord veldig lite jobbing, ca. en kveld i uken. Føles som et skikkelig nederlag og jeg hater det, men samtidig måtte det nesten bare skje. Jeg vil jo så gjerne gjøre en god jobb og love alt mulig, men det er jo desverre ikke realistisk at jeg kan klare å innfri slik som ting er nå. Hardt å innrømme, men det er nok det beste for alle parter. Men sjefen sa at om jeg ble langtids-sykemeldt, feks ved eventuelt opphold på capio, så ville jeg såklart få jobb igjen der når jeg var blitt bedre. Så det var litt godt å få høre :)
Skal også snakke med sykepleieren imorgen, og hun hadde visst mange gode nyheter ifh. til DBT-behandlingen. Jeg kan desverre ikke si jeg er superbegeistret eller spent, har alle de folkene og behandlingen deres litt i vrangstrupen atm. Tipper hun har funnet ut at jeg kan få dekket transport/få taxi til behandlingen eller noe. Tror nok jeg kommer til å ta imot tilbudet, kanskje mest fordi jeg er redd for å stå igjen med ingenting om jeg avslår. Vi får se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar