Jeg orker virkelig ikke dette mer! Sendte en melding til sykepleieren og spurte om hun kunne skrive henvisning til capio, men jeg tviler på det, siden hun ikke ville gjøre det sist gang jeg spurte. Men jeg klarer ikke fortsette sånn som dette, samtidig som jeg ikke klarer slutte på egenhånd, jeg må med andre ord ha hjelp! Vet ikke hva jeg skal gjøre om hun ikke vil henvise meg...Idiotisk om jeg ikke finner noen som kan henvise meg med tanke på den uendelige rekken med psykologer jeg har hatt som vet alt om meg.
Hovedgrunnen til at sykepleieren sikkert ikke vil søke på capio for meg er fordi jeg allerede er henvist til et DBT-team der jeg var innlagt sist. Men er blitt mer og mer usikker på om det blir det rette for meg nå som bulimien nesten er hovedproblemet...Fant dette om DBT-behandlingen, vet ikke helt hva jeg skal tro jeg...
Dialektisk atferdsterapi – håp for «håpløse»?
Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Dialektisk atferdsterapi er en av de nye retninger innen kognitiv atferdsterapi. Metoden er utviklet av Marsha Linehan, professor i psykologi ved Universitetet i Seattle, etter mange års terapierfaring med pasienter med alvorlig og selvskadende personlighetspatologi.
Begrepet dialektisk i denne sammenheng viser til de uttalte motsetningene som eksisterer i slike pasienters liv og væremåte. Hovedmålgruppen er pasienter med emosjonelt ustabil personlighet (borderline personlighetsforstyrrelse) med suicidal atferd, en gruppe det tidligere har vært svært vanskelig å oppnå gode behandlingsresultater for. De er preget av å befinne seg i enten den ene eller andre ytterlighet i tankemønster og atferd som f.eks. å benekte følelser eller å bli totalt overveldet av dem, oppleve en annen som god eller ond, forholde seg intenst eller likegyldig i en relasjon osv. Slike enten/eller-posisjoner beskrives som dikotome (todelte), og målet for terapien er å komme ut av den dikotome form og å oppnå mer av det dialektiske mønster ved at individet kan bevege seg langs et kontinuum mellom ytterpunktene. Det vil bety større evne til å erkjenne følelser samt holde dem ut når de blir overveldende, oppleve andre personer som både gode og mindre gode samt opptre mer fleksibelt i relasjoner.
Terapien er todelt: ferdighetstrening og psykoterapi med hver sin terapeut. Sentralt står positiv mestring, men også selvdestruktiv atferd som må grundig bearbeides i påfølgende time der pasienten utfordres til å bevisstgjøre seg konsekvensene av sin selvdestruktivitet.
Bestilte aromaterapi-time idag. Imorgen klokken 3. Men pga. den stygge bulimien tviler jeg sterkt på at jeg klarer få meg ned der. Magevondt til tusen, for å ikke snakke om at jeg nesten er blakk. Huff, det hele er bare veldig idiotisk. Kunne ønske jeg klarte få meg utav dette selv.
Jeg prøver si at dette ikke betyr at jeg faller helt tilbake dit jeg var for 3 uker siden, at ikke alt er ødelagt, men det er så utrolig vanskelig å tro på når jeg føler meg så ødelagt og nedbrutt. Hadde egentlig tenkt å ringe mamma, men da var alt allerede fucka opp såpass mye, at å bekymre henne i tilegg ble bare dumt. De tror jo det går så bra siden jeg var så inspirert og motivert når jeg kom tilbake fra leiren. Jeg fryktet dette, og var egentlig litt forberedt på det også. Trodde jeg skulle være bedre rustet til å klare plukke meg sammen igjen fortere etter en bulimi-episode enn tidligere, men tydeligvis ikke. Det føles som et veldig nederlag. Men imorgen er en ny dag, med ny muligheter. Jippi. Jeg er redd og sliten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar