Ryggverk og blabla.

Jeg må bestemme meg iløpet av kvelden/til imorgen, om jeg skal få meg sykemelding. Men er som vanlig ambivalent til tusen og aner ikke hva jeg skal gjøre. Har klart å holde meg unna overspising i hele dag, og SKAL klare de siste timene som er igjen av døgnet. Ryggen min har streiket helt, så jeg klarer nesten ikke bøye meg eller stå oppreist, så jeg klarer med andre ord nesten ikke kaste opp, så det har vel holdt meg litt fra å løpe ¨på butikken også. Det er nesten litt tragikomisk at ryggen min hadde kunne vært i orden nå om jeg hadde gått til kiropraktoren som jeg skulle. Men neida, jeg lot være å gå, og brukte de 300 kronene på mat. Og nå blir jeg straffet...Men dette er ingenting ifh. hva som skjer om mamma finner ut hva jeg har gjort. Jeg aner strengt tatt ikke hva jeg skal gjøre, siden jeg glemte avlyse kiropraktortimen, så må jeg nok betale for den, med penger jeg ikke har. Den tid den sorg I guess.
Men tilbake til sykemelding eller ikke! På ene siden virker det helt åpenbart at jeg skal få meg sykemelding, men på andre siden, vil det gjøre at jeg bare får enda mer tid til å bli enda sykere? Kanskje det er bra å ha jobben? Samtidig vet jeg jo at jobben bare fucker ting enda mer opp i 90% av tilfellene når jeg er sånn som dette. Og jeg vet at hovedgrunnen til at jeg vil drite i sykemeldingen og gå på jobb, er at jeg da kan få tak i haugevis av mat som jeg aldri ville hatt råd til ellers. Og det er jo egentlig ikke bra. Så sykemelding er kanskje klokest om jeg skal klare å få meg utav denne perioden som har vart så altfor lenge? For en ting er sikkert, jeg kommer til å knekke sammen, enten psykisk eller fysisk(eventuelt begge deler) om bulimien får herje på som den har gjort i det siste.

Det er bare så vanskelig. For jo, jeg klarer av og til få meg utav bulimi-perioder på egenhånd, men bare ved å ikke spise. Og jeg vet jo nå at det heller ikke er så bra. Det er vanskelig å innse for det føles så utrolig mye bedre enn å være i klørene på bulimien...Og hver gang jeg prøver å bare spise litt, så ender det med hodet ned i do, så det føles så mye bedre og enklere å bare la være å forholde seg til mat i det hele tatt. Men det er jo ikke holdbart i lengden.

Jeg er ikke spesielt håpefull ovenfor noenting akkurat nå. Er nesten bare glad over at ryggen verker som besatt og jeg nesten ikke orker noe. Dagen idag har strengt tatt vært ganske grå. Sovet litt, tv/pc, sovet litt, tv/pc and so on. Men vært ute noen turer med hunden da, så bedre enn ingenting I guess. Ikke har jeg gjort noe veldig dumt heller, så kan vel si at dagen har vært vellykket sånn sett selv om det ikke føles sånn.

Men nå gjentar jeg bare meg selv så...Må holde meg våken en time til, ta hunden ut en liten tur, sovemedisin, og forhåpentligvis soving :) God natt.