Har vært litt sosial i det siste, men jeg kjenner enda bedre hvorfor jeg har isolert meg når jeg er sosial igjen. Det er akkurat som med maten...Om man spiser lite/ingenting, så vil sulten etterhvert forsvinne...men om jeg først begynner igjen kan suget bli helt enormt og tenker kun på mat. Litt sånn med å være sosial også, om jeg først får kjenne på at jeg faktisk klarer være sosial og ha det gøy, så vil jeg ha mer! Og da kommer ensomheten...Litt fordi jeg føler de fleste jeg kjenner har forsvunnet når jeg har isolert meg, men også fordi endel faktisk har forsvunnet(liksom flyttet osv). Det beste hadde nok kanskje vært å bli kjent med flere folk, få et sosialt nettverk igjen, men jeg føler meg så sårbar, jeg trenger folk jeg kan føle meg litt trygg på kinda?
Merker også VELDIG at når bulimien ikke har grepet på meg, så har jeg et veldig stort behov for å være med folk eller ha ting å gjøre på. Men siden jeg nesten ikke har overskudd til å ta iniativ til noe, og jeg ikke vet helt hva jeg skal initiv til, så blir det bare til at jeg sover istedenfor. Men fått mye bedre forhold til ene søsteren min da, veldig glad for det...Faktisk vært der endel i det siste...men har ikke busskort nå, så er litt stuck hjemme.
Men, over til en litt positiv nyhet. Lederen for DBT-behandlingen ringte til meg idag for å si at de hadde ordnet det så jeg får taxi de to gangene i uken det er behandling! Så da var det egentlig ingen grunn til å ikke takke ja :) Vi skal ha en måndeds prøvetid for å se hvordan det fungerer i første omgang...Skal bort der på torsdag for å signere kontrakten og snakke litt om hvilke mål jeg har osv. Selve behandlingen begynner 9.september. Så vi får nesten bare krysse fingrene for at det blir bra :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar