Jeg er skikkelig skikkelig skikkelig sliten. Men en sånn god sliten. Dette har vært en av de beste dagene jeg har hatt på utrolig lenge...Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt, men jeg har bare følt meg bra og avslappet i hele dag nesten, og det har vært så utrolig herlig! Sto opp halv 9, var ute en tur med hunden, var nede og trente på treningssenteret(funnet ut at jeg skal begynne å trene fast om morningene, for fikk helt sinnsykt energikick av det, og varte sånn hele dagen ca.)løp hjem og hoppet i dusjen før jeg måtte løpe ned for å snakke med sykepleieren, så kom mamma og hentet meg og kjørte rett på jobb, og kom nettopp hjem fra jobb. Så ja, gått i ett idag!
Vet ikke om det bare er pga. treningen idag tidlig eller om det har noe med massasjen jeg hadde igår, men jeg har følt meg helt rusa i hele dag oO Hatt en sånn merkelig behagelig følelse i kroppen i hele dag, utrolig sært. Samtalen med sykepleieren idag var utrolig bra, fikk sagt mye av det jeg hadde tenkt og vi kom egentlig frem til veldig mye! Gråt merkelig nok en del og, litt uvanlig, men fant vel egentlig ut at jeg bare skulle la meg selv få gråte litt, det gjorde godt.
Men ihvertfall, hun skrøyt kjempemye av meg, og det var faktisk utrolig godt å få litt bekreftelse på innsatsen jeg har lagt ned i det siste. For jeg har "mislykkes" på nytt og på nytt ved å hele tiden ende opp med å overspise og spy osv. så jeg har ikke klart å føle at jeg har vært flink selv om jeg egentlig har det siden jeg ikke har gitt opp, men fortsatt å prøve, og tvunge meg selv til å spise til måltidene til tross for overspisingene...Og det har vært vanskelig! Det har ikke føltes bra i det hele tatt+at jeg har lagt på meg og bare generelt følt meg helt jævlig...Så ja, det var veldig godt å få litt oppmuntring og bekreftelse, og jeg merket hun virkelig var imponert over hvor langt jeg var komt siden sist gang vi snakket. Vi kom frem til at vi skal sette sammen en ansvarsgruppe som skal bestå av henne, legen min, psykiateren der nede og en fra NAV. Jeg fikk også sagt veldig klart ifra om at jeg trenger veldig mye tettere oppfølging om jeg skal bli frisk fra bulimien, og hun var faktisk veldig positiv til å søke på capio. Hun sa at en sånn ansvarsgruppe ville gjøre at jeg sto mye sterkere, og at faren for avslag ble mindre. For Helse Vest må bli overbevist om at Capio er den rette behandlingen for meg for at jeg skal få lov å reise dit, og det er visstnok mildt sagt vanskelig, og veldig mange får avslag. Men forhåpentligvis vil hun ha rett i at jeg vil stå sterkt siden jeg har ansvarsgruppen og har en veldig klar tanke om hva jeg trenger, ikke bare med tanke på opphold på capio, men også når jeg kommer hjem igjen derfra. Desverre er ikke psykiateren tilbake fra ferie før i september, så det blir ikke søkt før da. Men vi skal fortsatt bort på DPS'n neste uke for å snakke om den dialektiske atferdsterapien. Det var visst snakk om et opplegg på to ganger per uke(den ene dagen var det gruppeterapi og den andre bare med psykolog)....Og det går over et helt år. Det jeg synes virker mest logisk og optimalt er visst jeg kunne fått reise til capio og få hjelp til det med maten og sånt i første omgang, også ta tak i resten etter det...Sånn at jeg blir med på den dialektiske atferdsterapien etter at jeg har vært på capio....eneste problemet er at dbt-behandlingen starter opp nå til høsten, så da må jeg kanskje vente et helt år igjen før jeg kan være med...Men det er sikkert sånn vi kan snakke om neste uke.

OG JEG ELSKER JOBBEN MIN. Tenker at jeg må si opp om jeg skal til capio, men forhåpentligvis kan jeg få snakket med sjefen om at jeg kan få den tilbake igjen når jeg kommer hjem/er bedre. Håper det.

Og jeg skal snart ta oppkjøring igjen. Tror faktisk jeg skal klare det denne gangen :) Tenkte jo det de to andre gangene også, men føler meg likevel litt mer avslappet og sikker nå enn jeg gjorde da.

Men nå skal jeg bare slappe helt av, for jeg er totalt utslitt rett og slett! Livet kan være ganske herlig ^^