torsdag 19. august 2010
Sykepleieren ringte idag og sa at psykiateren ikke ville henvise meg til capio en gang fordi han mente jeg ikke hadde prøvd nok av de tilbudene som fantes i regionen. Også fortsatte hun å bable videre om andre ting akkurat som om hun bare hadde opplyst meg om hva været var, og ikke at verden falt i grus. Jeg har hele tiden visst at det var fare for avslag når helsevest skulle vurdere søknaden min, men at psykiatren ikke engang vil skrive søknaden for meg, det hadde jeg absolutt ikke venta. Trodde de var for meg jeg...Føler meg helt ærlig ganske dum som trodde jeg skulle få hjelp, samtidig som jeg ikke er SÅ skuffet, for det var liksom litt for godt til å være sant...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Du har jo krav til hjelp. Syntes dette var for dårlig. Kanskje du kan prøve å klage?
SvarSlettNja....Man har rett på hjelp ja, men problemet er at helse vest mener deres tilbud er bra nok, og derfor vil de ikke gi meg støtte til capio som ikke er en del av fritt sykehusvalg...
SvarSlettNoe som er IDIOTISK, for helse vest sitt tilbud er ikke bra i det hele tatt....For det første har de bare 4 døgnplasser, og jeg har aldri hørt om noen som har bulimi som får hjelp der, det er hovedsaklig for anoreksi-pasienter...Dessuten har jeg vært innlagt på sykehuset i 7 måneder eller noe tilsammen, og selv om jeg ikke har vært på akkurat spiseforstyrrelseavdelingen, så VET jeg hvordan det funker der oppe, og sykehus gjør meg bare sykere. Når det er sagt, så hadde jeg nok ikke fått komt dit nå uansett, siden de opererer med at man må ha en BMI på under 17,5 for å få hjelp...Lagt på meg 10 kilo på 3 uker nå pga. bulimien, så er ikke så langt fra å gå over 17,5-grensen nå.
Det er som sagt idiotisk, men de har faktisk loven på sin side, fordi de har lov til å nekte å støtte meg om de mener jeg ikke har utnyttet meg bra nok av deres tilbud...Så tviler på at det er vits å søke. Mamma vil ta opp lån eller bruke arven sin til å betale et opphold, men det synes jeg blir helt feil, dessuten ville ikke det vært nok til mer enn noen uker...
Så ja, det er ganske håpløst.
Kanskje du kan komme til MHU en dag, kanskje noen der vet hva du kan gjøre?
SvarSlett