syk..igjen?

Jeg kan nok desverre meddele at jeg mest sannsynlig har gjort meg selv syk igjen. Formen var ikke helt på topp idag og kunne derfor ikke være med på et løp jeg skulle ha deltatt på i formiddag. Det er her det geniale kommer inn; finner ut at jeg likevel kan ta meg en liten tur på treningssenteret senere på dagen. Før jeg skal ned propper jeg mp3en med nye sanger som jeg vet vil få meg til å løpe som en gal for å holde takten..Mens alle disse sangene lastes ned går jeg innpå siden for løpet som jeg egentlig skulle ha vært med på...Leser bare litt rundt. Jeg skulle være med på 5 km...Klikker meg innpå "10 km"også, BARE SÅNN FOR GØY liksom. Jada. Får her vite at de som løper denne på en viss tid får en ekstra premie for sin gode form. Det var her jeg fikk den geniale ideen at jeg jo kunne arrangere mitt lille private løp på treningssenteret, sånn bare for gøy, bare for å se hvor lang tid jeg bruker ifh. til disse veltrente maraton-folkene. Jeg følte meg jo tross alt i mye bedre form enn tidligere på dagen, og trening er jo bare bra. Det faktum at jeg ikke har orket noe mat idag, eller at jeg bare sov 3 timer i natt, eller at jeg faktisk tilbakela 6 km på tredemølla igår kveld, ja, det driter vi såklart i! Når vekten i tilegg viste 3 kilo opp siden sist, var saken klar!
Jeg har lagt på meg, ergo må jeg ha fått mer enn nok å spise, og er i mer enn bra nok form til en skikkelig treningsøkt som enhver normal person. *RØD VARSELSLAMPE, ALARM, SIRENER*
...du kan umulig ha gått opp så mye, på så kort tid. og selv om du har gått opp betyr det ikke at næringsinntaket er blitt bedre eller at du automatisk er i toppform, du er syk selv om vekten ikke er så undervektig som for ti dager siden, tenk om du kollapser der nede, vil du det? HALLO, HØR PÅ MEG DA, vær så snill?

Neineineinei, for noe tull, overdramatisering, jeg er så godt som normalvektig, og trening hjelper jo både på depresjon og angst og altmulig! Hiv og hoy,dette blir jo bare moro!

 Så jeg går ned på treningsenteret, trykker inn "10 km" på tredemøll-dataskjermen. Jeg blir helt ekstatisk av å se hvor lenge jeg faktisk klarer jogge i strekk, blir ikke andpusten engang! Å joda, beina kjennes ut som de skal svikte under meg samtlige kilometre,har så vondt i ene foten at det fascinerer meg hvordan jeg holder ut de siste 4000 stegene. Men jeg gjør det jo, og jeg føler meg sterk, jeg er superwoman! Jeg er i toppform! Det er jo bra å presse seg litt! JADA.
(håper oppgittheten min over meg selv og all galskapen ligger tydelig mellom linjene i det jeg skriver)

Uansett, noe av det samme skjedde for ca. 10 dager siden. Jeg trente endel timer og følte meg GREAT, (psykisk riktignok)...og fra torsdag til lørdag var jeg sengeliggende, jeg klarte nesten ikke få meg på do uten omtrent svime av...merker jeg begynner få samme symptomene nå...lavt stoffskifte-symptomer. FAEN.

Og jeg som faktisk har en hel haug med planer imorgen. Viktige ting. Første samtalen før behandlingen starter for fullt på torsdag og greier. Også en haug med kanskje ikke SÅ viktige ting, men likevel planer. Må få fikset reguleringen min, kjøpe nytt hundefor(og ikke minst bære det hjem!)også har jeg faktisk også lovet å være med på fisketur(som jeg, tro det eller ei, hadde begynt å se litt frem mot). For all del, hiver ikke inn håndkle allerede, det kan jo tenkes kroppen min henger sammen om noen timer. Men plagene er akkurat som sist gang...kaldsvetter og kroppen føles helt merkelig. En god dose søvn hadde nok absolutt vært å foretrekke, men som sist gang får jeg rett og slett ikke sove fordi jeg er altfor sliten. For sliten til å sove, da vet man man er sliten. Men så er jeg egentlig ikke SÅ sliten likevel på en måte? Det er bare kroppen som streiker. For å være helt ærlig foretrekker jeg at det er det fysiske som streiker iforhold til det psykiske. Enklere å forholde seg til og ikke minst mye enklere for andre å forholde seg til. Hvorfor kommer du ikke idag? Jo, fordi jeg har lavt stoffskifte og må holde sengen for kroppen vil ikke la meg være i bevegelse...Bare halve sannheten, men den funker jo. Veldig mye enklere enn; Jo, fordi jeg har monstre i hodet og tvangstanker og må ta meg kraftig sammen for å ikke klikke vinkel. Ja, den første versjonen der er definitivt enklere å forholde seg til. Men å være syk er kjipt uansett I guess...Spesielt med tanke på at sykemeldingen min faktisk går ut på onsdag, grøss.