Så, imorgen starter jeg opp med nytt treningsopplegg! I første omgang går det over 6 uker. 4x4 intervalltrening og styrketrening annenhver dag. Håper og tror det skal funke bra å ha et litt strengt program å følge, tror det vil bli lettere å unngå overtrening og skader. Nå når jeg i tilegg har fått pulsklokke, så føler jeg jeg kan få enda mer utav et sånt opplegg! Utrolig greit å kunne ha noen "retningslinjer" å følge og ikke bare presse seg til man omtrent knekker sammen, som jeg har tendens til , ihvertfall innimellom.
Det fulgte jo også med et opplegg for kostholdet, planen er vel å prøve å følge den, men må nok ta det veldig litt etter litt om jeg skal ha noen sjanse til å klare det.
Så imorgen begynner jeg med først "offisielle" treningsdag med 4x4 intervaller da:P Har allerede testet ut pulsklokken og litt sånn, så en sånn omgang med intervaller blir bare ca. 35 minutter og 250-300 kalorier...Ser ikke helt at dette skal være nok som eneste kondisjonstrening, men jeg har ihvertfall lovd meg selv at jeg skal KUN ta de øktene 3-4 ganger i uken og holde meg borte fra tredemøllen ellers, at jeg heller kan sykle litt utenom...Tror absolutt det er lurt, for foten min fungerer jo fremdeles ikke optimalt, og den verker veldig mye...Så ja, skal ihvertfall ikke løpe flere mil på tredemølla de neste 6 ukene, for det ødelegger bare mer enn det gjør nytte.
Og jeg SKAL klare å komme utav denne bulimi-perioden nå. Har brukt flere dager på å legge planer og forberedt meg på allslags problemstillinger, så dette må jo bare gå:P I tilegg må jeg få spart litt penger til jeg skal til Oslo i oktober. Akkurat nå er jeg så blakk som jeg kan være, og det er egentlig en utrolig lettelse å vite at jeg ikke har muligheten til å gå på butikken og kjøpe mye tull. Spesielt de første dagene som ofte er de verste.
Jeg skulle egentlig skrive et langt innlegg om det som skjedde igår og inatt. Sov ikke mye, så det ble veldig mye tanker. Veldig mye som jeg føler jeg trenger få ut, men jeg orker liksom ikke begynne, for det er så altfor mye. Kort oppsummert kan jeg si at venninnen min hadde siden sist(var mye med hun før, men siste halve året har jeg nesten ikke sett henne)prøvd så og si alle rusmidler known to men(inkludert heroin), havnet på legevakten med dødelig promille etter å ha blitt funnet i sjøen full av blod og med knuste fortenner, og ja, masse andre ting...Samtidig var hun liksom gode gamle, og jeg skjønner henne så jævlig godt, jeg hadde ikke holdt ut alt i livet hennes, så det er vanskelig å skulle gi råd. Men på andre siden får jeg av og til inntrykk av at hun nesten kunne ønske jeg ville være litt streng med henne, for hun har jo sagt selv at hun savner rammer osv. Det må være utrolig slitsomt og ikke ha noen skikkelig ansvarspersoner rundt seg, for vi er jo faktisk langt fra voksne selv om vi er myndige. Hun har jo en kjempegrei far, men han har nok med seg selv og de har mer et kamerat-forhold, moren hennes har visst bare gitt henne opp.
Det er bare så sårt, for hun er så utrolig sterk, så utrolig laidback og så selvstendig, lenge trodde jeg faktisk hun var så hardhudet og så likyldig som hun virket, men jeg har sett en annen side, ikke så ofte, og tror ikke det er mange som har sett den, men likevel, jeg vet at hun kan være dypt fortvilet og føler seg hjelpeløs...men hun er blitt så vandt til å klare seg selv og ikke la noen ting gå innpå seg, at hun ikke bare klarer lure alle andre men også lurer seg selv. Det er bare så dritt, for hun kjenner så sinnsykt mange tullinger, overalt hvor hun går møter hun noen hun kjenner, og 80% av disse er jo bare sløve...Hun er så sinnsykt mye mer enn det der drittet, og det vet hun jo selv også...Men det som er bra er at hun har bestemt seg for å flytte tilbake til sin far og slutte med hasj(som hun har røykt fast hver dag siste året). Så håper virkelig det funker :)
Jeg har faktisk ikke tenkt over at det ikke alltid har vært sånn, det har liksom blitt litt vane at når jeg er med henne så henger vi mye med folk som er sløve både av det ene og det andre...
Gikk ikke opp for meg før inatt når jeg tenkte tilbake på for ca. 1,5 år siden når jeg ble kjent med henne...da hadde hun bare røykt hasj noen ganger, og jeg husker vi flere ganger hadde det kjempemoro uten at det var snakk om rus eller noe sånt bullshit. Jeg føler liksom ikke jeg har sett mye av det ekte smilet og gleden siden helt tilbake da. For all del, hun var, eller livet hennes var strengt tatt ganske fucka da også...men likevel, det har ikke akkurat blitt bedre.
En annen ting som satt meg litt ut også er at hun spurte meg, helt helt seriøst, om ikke vi kunne ta ecstasy sammen en gang. Jeg ble en blanding av overraska, sint og forvirra over at hun spurte...Det var ikke snakk om en liten bisetning eller noe, nei, hun kom med en lang liste over hvorfor jeg burde prøve det og hvor bra det var osv. nesten som om hun hadde planlagt i lang tid hvordan hun skulle få spurt meg. Og jeg ble bare litt ...slått ut. Før, når hun bare røykte hasj var hun veldig bestemt på at hun aldri skulle rote seg bort i andre rusmidler, noe hun tydeligvis har forandret mening om. Hun påstår det bare var en utprøvningsfase og at den er over nå, men ikke vet jeg. Uansett har hun ALDRIaldri spurt eller foreslått noe sånt for meg før, for hun vet at jeg ikke vil rote med sånt. Og jeg vet at hun bryr seg om meg og vil meg det beste, så jeg spurte hun hvordan i all verden hun kunne spørre meg om noe sånt...Og om det er så fantastisk som hun skulle ha det til, så er vel fare for at man blir avhengig stor, om hun virkelig mener at jeg bør ta en sånn sjanse? Det skumle med det, er at om hun plutselig skulle hatt noe e der og da, så hadde jeg nok blitt med...Når jeg våknet idag forbannet jeg meg selv for at jeg i det hele tatt tillot meg til å leke med tanken på å prøve. Men kan ihvertfall roe dere med at hun sa hun aldri ville ha fikset det med mindre jeg var edru. Og sjansen på at jeg gjør noe sånt i edru tilstand er vel lik null.
Æsj, det ble endel likevel...men likevel alt for lite til å tegne et nyansert bilde av situasjonen. Jeg ser jo og skjønner jo utifra alt sammen at hun fint kvalifiserer som en man vil kalle dårlig innflytelse og blabla...men på andre siden er hun en av de personene jeg er tryggest på og stoler aller mest på. Vi er så utrolig like og ulike på samme tid at det er helt absurd.
Når det er sagt, så var vi sammen med ei an tidligere på kvelden da, hun er heldigvis ikke dop-dame...og vi hadde det faktisk veldig moro! Full lattrkrampe, så koselig det ^^
(til tross for at det satt et par andre rundt omkring, men de var så vekke at de fikk ikke med seg noe uansett:P)
Jeg har forresten så SINNSYKT lyst å begynne med hest igjen. Vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt tanken...Men aner ikke hvor jeg skulle begynt...Tør liksm ikke begynne aleine heller...Er redd jeg har glemt det meste, og det siste jeg vil er å bli plassert på ridekurs med en gjeng med 12åringer som er mye flinkere enn meg:P Dessuten er det altfor dyrt desverre :/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar