mandag 20. september 2010

Mandag!

Kom faktisk ikke hjem før nå nettopp. Ble hentet av taxien og kjørt til samtale med dbt-behandleren halv to, og har siden da surret rundt i diverse butikker+biblioteket. Sammenlignet med hvordan det har gått siste dagene, så har det egentlig vært en ganske bra start på uken :) Det eneste som uroer meg litt nå er kjøretimen imorgen, og at jeg bør få i meg noe spise. Bstemte meg for å bare ta litt "fri" idag og slippe å forholde meg til mat, trengte det virkelig etter alt kaoset...Så får jeg heller ta det imorgen.
Eller, helt fri ble det ikke...Var så dum at jeg stakk inn på ICA, selv om jeg hadde lovd meg selv at jeg skulle holde meg langt borte fra matbutikker. Skulle jo bare ha tyggis og hadde null trang til å spise noe som helst..Men blir gående å se på ting da, bare for gøy liksom...Og gjett hva jeg kommer over? TI KRONER for en liter med riskrem+rød saus....Elskerelskerelsker overspise på det, men er som oftest skikkelig dyrt....Så ja, ble ganske satt ut, sto der sikkert i ti minutter og veide for og imot...Gjør jo ingenting om jeg kjøper en pakke eller to og spyr litt til....Så lenge jeg ikke kjøper mye annet. Det er jo et skikkelig kupp, kan ikke la være å slå til! TI KRONER! Hallo! Pleier koste 40 for en pakke! KJØP!
Jeg er utrolig svak for salg og bra tilbud,men samtidig handler det jo ikke om penger...Skulle akkurat til å gå videre da en eldre mann kommer bort og sier; ja, det er et skikkelig kupp, kjøp deg en sånn! Og så blunket han til meg. Han skulle bare visst...Men jeg lot være! Er vanskelig å beskrive hvor sterk trangen var...Men den forsvant ganske fort igjen når jeg fikk meg vekk derfra heldigvis :) For en gangs skyld fikk jeg en skikkeligmestringsfølelse også...Ringte mamma, måtte bare fortelle noen...Først sier hun; åh, så bra! Men så sier hun etterpå; men du kunne jo bare kjøpt en da, du har jo godt av å legge på deg litt blablabla.
Så da ble jeg plutselig veldig lei meg igjen(skal ikke mer til nei:P) Men tror dt er derfor jeg sjelden får noe mestringsfølelse når jeg klarer sånne ting, føler det er sånne ting alle forventer at jeg BØR klare, og at jeg har null rett til å være stolt over det...At det er en selvfølge liksom....Men skjønner jo at det ikke alltid er like lett for andre å forstå hvor vanskelig det er...

Så idag har jeg;

- Fått hentet sovemedisinen, så jeg ihvertfall har søvnen på min side!
- Stått i mot når bulimien ble veldig intens!
- Fått tak i sånn ting til å koble pulsklokka til pc'n :D
- kjøpt ny te <3
- Fått lånt tre bøker på biblioteket

*For å overleve er skrevet ut fra et personlig perspektiv der pasienterfaringer, teori og praktiske råd går hånd i hånd. Boka retter seg til de som er syke, deres pårørende, skole- og helsepersonell, studenter og andre som vil lære noe om hvordan man best kan forstå og hjelpe noen som skader seg selv.
(samme som skrev sebrapiken)

* Kors på halsen
I denne dokumentaren forteller to søstre om hvordan det er å ha en lillesøster som skader seg. Ida er i begynnelsen av 20-årene og er betegnet som en av landets verste selvskadere. Hun må kutte seg for å holde angsten i sjakk og for å kjenne at hun lever. Den selvpåførte smerten lindrer Idas indre kaos for en stakket stund. Så lenge endorfinene flyter i blodet hennes.

Ida begynte da hun var ti år gammel. Nå haster det for henne å bli frisk.
Familien spør: Hvorfor skjedde dette oss? Hvorfor vår Ida?

* Dødelig ideal

Forfatteren forteller sin historie som handler om over ti år med spiseforstyrrelser. Det startet da hun var ni år og fortsatte i de tretten neste. Det er en beretning om en kvinnes reise til en av virkelighetens mørke sider, og hennes beslutning om å finne veien tilbake. På egne premisser.

Hatt lyst til å lese alle disse bøkene lenge, endelig fått lånt de!


Er helt sinnsykt sliten, men det er jo egentlig bare bra siden jeg bør legge meg snart :)
Kommer ny tinkerbell-film på onsdag btw, jeg gleder meg som en liten unge! ^^

1 kommentar:

  1. Du må være stolt, du har noe å virkelig være stolt over. Du vant over bulimien, du seiret! Kjenn på den gode følelsen, det gjør ingenting om du gråt, men du klarte det, og jeg vet du vil klare det igjen, og igjen - men det koster masse krefter. Jeg synes ikke du må bli veldig skuffet om du ikke klarer det en gang, eller to, eller fler. tenk på de gangene du faktisk klarer det <3

    om det er 1 eller 10 så spiller det ingen rolle, fordi du har klart det! Så spennende med de bøkene, jeg må få høre om de er bra når du har lest dem :-) Jeg har ikke så god tålmodighet skjønner du, men har fått en bok som heter drømmehjertet nå :-) Og, så har jeg hest "gal jeg? -nei bare litt spiseforstyrret" og en til bok som som Hege Arstad har skrevet :-)

    SvarSlett