onsdag 22. september 2010

tunge dager.


Hold meg i hånden, søster.
Vi går på en usikker vei,
under de evige stjerner,
famlende, du og jeg.
Hjelp meg når foten gjør feiltrinn
og ikke kan finne sin vei.

( Dagny Tande Lid)



Jeg la meg med angst, og våknet med angst. Den er riktignok ikke like sterk som igår kveld, men hadde vel håpet at jeg skulle få slippe idag. Blir litt bekymra angående kvelden i kveld også, med tank på at det allerede er så gale.
Men jeg må bli flinkere til å distrahere meg FØR det får bli så intenst som igår...Er bare vanskelig siden jeg føler for å gjemme meg i sengen hele dagen. Jeg har ikke overspist siden lørdagsnatt da, jeg er for sliten. Mamma kommer innom her snart, og jeg vet at et alternativ er å være med hjem, men er usikker på om det er en god ide. Det kan vel slå litt begge veier. Har ikke vært hjemme på mange uker....Men vet ikke om jeg orker forholde meg til maten osv. Blir så lett til at mamma og de maser om at jeg MÅ spise litt, jeg føler meg presset, spiser, også blir jeg bare enda dårligere/eventuelt går på hodet inn i en ny overspisingsperiode. Akkurat nå føler jeg HVA som helst er bedre enn denne angsten, men vet jo hvilket helvetet det blir med overspising/spying også. Prøver vel å finne ut hvilken onde som er best...I mellomtiden er jeg bare en nummen angstklump.
For øyeblikket har jeg mer enn nok med å få i med væske,  så kanskje ikke smarteste ideen å bli med hjem til middag. Men isolasjon er aldri bra heller.

Bare stygge kommentarer om hvor ekkel hun ser ut...Jeg synes helt ærlig hun ser sinnsykt veltrent og bra ut....Dama er tross alt 40! Ser nesten ut som en toppidrettsutøver...Det står det respekt av.

Ellers så er det ikke lenge til IKS-kurs! Men jeg må innrømme at jeg vurderer avlyse hele greien...Orker ikke reise helt aleine ned dit, ordne hotell osv, om formen er som nå.

Jeg hadde forresen kjøretime igår, og det gikk ikke bra :| Rotet veldig i begynnelsen, noe som førte til at jeg bare ble mer og mer nervøs. Jeg KAN kjøre, bedre enn mange....Problemet er at hodet mitt ikke fungerer 100%, jeg feilkobler og gjør teite feil. Kjedelig, siden det er noe jeg føler jeg har liten kontroll over, og derfor ikke bare kan øve litt mer. De fleste dager går det greit, mens noen dager skjønner jeg ikke hva som går av meg. Aner ikke hvorfor jeg ble så ekstremt nervøs heller...Ikke et bra tegn...Har lite lyst å stryke på oppkjøring for TREDJE gang. Fy søren, jeg kjører jo egentlig dritbra når jeg kjører med pappa og sånt:P


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar