Bladde litt gjennom den gamle bloggen min, og fy, underholdning på høyt nivå! Samtidig føler jeg i det minste jeg kan si jeg har komt meg litt utav gjørmehullet jeg var i da. Men det er litt vanskelig å lese også, det tar meg tilbake. Skjønner og husker så utrolig godt hvordan jeg hadde det. Var vel spesielt disse to innleggene under fra sommeren 2009 som gav meg flashbacks. Jeg var i den perioden mer utagerende, sint og paranoid enn noen gang(men hadde vel også mer selvtillit enn noen gang, det skal nevnes) og var vel ganske kronisk ruset på enten alkohol, beroligende/sovemedisin eller hasj. Det verste med å reise tilbake i tid er å innse at selv om jeg var ganske så forvirret i hodet på den tiden, så var livet mitt likevel hundre ganger mer spennende og hundre ganger mer innholdsrikt enn nå....Og jeg hadde det til tider sinnsykt bra(men var veldig ustabil). Jeg levde rett og slett!
For å være helt ærlig har jeg mer enn en gang ønsket meg tilbake. Men samtidig er jeg ganske sikker på at noe drastisk hadde skjedd i negativ retning om jeg hadde fortsatt som jeg gjorde da, så jeg må bare holde fast på at jeg er komt lengre nå, og at jeg fortsetter å bevege meg fremover. Jeg var ødelagt, jeg har vært ødelagt lenge, og jeg har trodd jeg har vært ødelagt beyond repair og gått inn for å bruke all min energi på å ødelegge meg enda mer, but no more!
CHILL
I've got that feeling deep inside
Well what it is I don't know
My vengeance starts to change
My mind gets filled with rage
I raise my fists up to the sky
Whatdaya see?
The fear I see when I look in your eyes
Makes you believe I'm one of a kind (one of a kind)
The fear I leave in the back of your mind
Makes you believe I'm
One of a kind
And Now I feel like I'm alive
Don't know just how I got so low
These voices in my mind
Tell me it's killing time
It is a thrill I can't describe
Hey, Hey, Hey, One of a Kind
Hey, Hey, Hey, One of a Kind
Hey, Hey, Hey, One of a Kind
Hey, Hey, Hey, One of a Kind
Faen så jeg hater deg.
Jeg vil drikke meg dritings og ha one night stand med noen. Ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg føler meg så forbanna ødelagt i hodet at jeg bare vil dra det helt ut.
Vil skyte noe, noen.
Slå noe, noen.
Noen som melder seg frivillig?
Hadde det ikke vært for at magen min er klikk og jeg så og si spyr om jeg beveger meg skulle jeg tatt meg en ekstremt lang joggetur også drukket meg totalt wasted etterpå.
Jeg tror jeg må lage svarteliste og. Haha. Ja, jeg skal bli han.
Neida.
Men fy søren. Alt går bare rett til helvette sånn egentlig. Mamma sier jeg kanskje er for innpåsliten, at det er derfor alle stikker fra meg. Og hun har nok rett.
Skjønner ikke hvordan det skal gå når jeg "flytter". Tenkte det var positivt å få seg vekk nå, men er redd jeg kommer til å ende opp på byen med en eller annen drittsekk. Egentlig er jeg ikke redd. Mer sånn whatever, what the fuck.
Kommer til å bli gal om jeg sitter der aleine hele tiden, ihvertfall om jeg er i sånt humør som nå.
Vil bare kutte som en gal og skrike; hell yeahhh og le høyt og lenge.
Morsomt. Jeg klippet av meg alt håret for å ødelegge meg selv, gjøre meg enda styggere. Så får jeg komplimenter for det. Syk verden.
I am the disease
I'm a disease
To the world
I'm the plague of
Disaster
And I'll continue to move foward
Like the monsters of money
Crime, crime and deceit
This is time to destroy everything and never rebuild
I'm the one man army
Of disease
Now it's spread like wildfire
Wildfire
A fucking sick disturbing race
A closed-minded existnece
We are the fucking sick
It's the plague of us
And we're the disease
Of this disaster
You call your world
This world is dead let it die
So shut the fuck up
Shut the fuck up
And let the killing begin
Gleder meg.
Pappa har ekstremt svært gevær i skapet. Moro.
But inside I'm screaming for some healing,
Never felt so empty and I'm telling you it's slowly killing me.
Pleading for some meaning,
I need to know there's something more to living than this horrible disease.
I'll block it out,
The screams that fill my mind with doubt.
Pleas quiet down,
I need you to be calm, not shout.
Hva skal jeg si? Vil hyle ut at jeg ikke gir faen i dette pisset, noe av det. Men det er ikke nok å skrike.
We ain't going nowhere, so fuck you
---------------------------------------------------------------------
Var på legevakten. Sydde, uten bedøvelse og, helvette, det kjentes.
Som vanlig sa de; åh, du må si ifra om det gjør vondt. Wtf? You kidding me? I'll do anything for some non self-inflicted pain.
Og no way om jeg ligger der som en unge og klager over at det gjør vondt når det faktisk er meg selv som er grunnen til at jeg er der.
Fikk stripset det andre, nå har jeg sånn fin bandasje på.
Vet ikke hvorfor, jeg likte ikke hun legen. Hun prøvde det hun kunne å snakke med meg, hun var jo egentlig grei, jeg bare likte hun ikke -_-. Jeg burde blitt innlagt idag og jeg gjorde alt jeg kunne for at hun skulle få skyldfølelse og føle seg jævlig når jeg gikk. Jeg veit, barnslig og idiotisk but I dont care atm. Jeg ble bare så sinnsykt forbanna på hun og alle, holdt på å rive ned sånn dritt. Men jeg trengte komme inn ikveld. Jeg fikk ikke sagt alt jeg tenkte på, isåfall hadde jeg nok komt inn. Jeg ville jo egentlig ikke inn, det sa jeg og, men samtidig tror jeg jeg burde. Hun sa jeg kunne ringe om det ble verre, og jeg sa at, det kom jeg søren meg ikke til å gjøre. Og ja, igjen, jeg vet jeg sikkert høres ut som den barnslige dritten.
Jeg blir så sinna på meg selv, snakket med han før jeg gikk ned. Hallo, han bryr seg ikke, hvorfor snakker jeg med han? HVORFOR? Han synes sikkert bare det er morsomt at jeg måtte på legevakten for alt jeg veit, jo mer jeg snakker med han jo mer kontroll får han på meg. Jeg må slutte å snakke med han. Men jeg klarer ikke.
FuckFcuk. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre rett og slett. Jeg er så sinnsykt forbanna.
Hele veien opp fra legevakten håpet jeg noen skulle kødde med meg så jeg kunne klikke på de og be de dra til helvette. Håpte noen skulle slå til meg så jeg kunne slå tilbake. Fristende å ta med en flaske og sitte på busstasjonen å drikke bare så jeg kan møte på noen drittsekker så jeg har en grunn til å klikke. Det høres sikkert helt idiotisk ut men.
Og når skal jeg få det inn i den lille hønsehjernen min at han ikke bryr seg om meg?
Jeg burde ikke vært her. Jeg må forsvinne, blæ, nei, jeg har ikke noen konkrete planer. Blir vel til at jeg tar en god dose sovetabletter, sovner og våkner helt jævlig imorgen. Hun skulle ta kontakt meg psykologen min så jeg fikk time imorgen, oh, well thank you, that's just bloody fantastic.
Jeg har ihvertfall en plan. Bedre enn ingenting. Det skal hjelpe. Jeg har en plan, jeg har en eneste ting å leve for, og den ene tingen er så idiotisk at dere hadde flådd meg om jeg hadde sagt det. Men for meg er det en grunn(og nei, det har ingenting med han å gjøre).
Denne såkalte "grunnen" var jo den geniale løsningen; spiseforstyrrelsen!(som SÅKLART ikke var en spiseforstyrrelse ifølge meg, neida).
Men jeg oppdaget faktisk til min forferdelse at jeg helt tilbake i 2008 tok opp "spiseproblemet" mitt med min daværende psykolog:
søndag 21. desember 2008
Neste gang kutter jeg heller, seriøst! Kommer aldri til å få kuttene vekk likevel, så hvorfor slutte. Mens fettet kan jeg jo faktisk få vekk, så hvorfor putte mer fett i munnen? Æsj, haha.
Ja, det glemte jeg å si, han psykologen jeg var hos på fredag(som ikke er min egentlig) når jeg snakket om det ene "problemet" mitt, så sa han, jaja, er ikke det bare en sånn typisk jenteting da? BLÆ. Da ble jeg litt sur, for nei, det er ikke normalt. Men gidder ikke forklare mer :P
Rart man har problemer med å skjønne at man trenger/forjener hjelp når man blir møtt sånn?:P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar