Deprimert

Må tvinge meg selv til å være oppe. Vil bare ligge i sengen. Ingenting betyr noe, ingenting er vits i. Gråter fordi jeg ikke har lyst til eller interesse for noe. Det er det verste. Ikke å ha det vanskelig, men å ikke ville noe som helst...Jeg burde nok trent, men hva er vitsen....Orker ikke ta på meg skikkelige klær eller gå utenfor leiligheten. Er utslitt selv om jeg ikke har gjort annet enn å sove siste døgnet. Det eneste jeg vil er å sove mer, flykte fra dette. Apati. Likgyldighet. Håpløshet. Hvordan greie å motivere seg når man ikke bryr seg om noe? Hvorfor prøve i det hele tatt? Hadde ikke vært så verst om jeg klarte slappe av, men uroen er så sterk. Hadde drukket meg full eller overspist om jeg orket, men orker ikke det en gang...Og da er jeg virkelig utenfor...Bortskjemt, egosentrisk og lat drittunge. Hvorfor skjerper jeg meg ikke en gang for alle?