Jeg skjønner ingenting her jeg! Skulle hente posten min idag, og der lå det et hefte som het "Release your potential- ditt personlige trenings-og kostholdsprogram". Trodde først det bare var noe reklamegreier alle fikk, men nei, det var adressert til meg og på fremsiden står det at det koster 99 kr. Jeg har aldri bestilt noe sånt, så da må noen andre ha bestilt det for meg da? Noen må jo ha betalt?
Uansett, jeg ble ihvertfall kjempemotivert til å komme i toppform :D Har bestemt meg for å investere i en pulsklokke også, så fort jeg har penger til der riktignok(angrer bitter på siste dagers overspising ja, hadde kunne hatt råd til den klokka nå jeg, argh!)...Tror det er en skikkelig smart investering, ikke bare kan jeg få mer utav treningen, men jeg tror også det blir enklere å unngå overtrening og skader. I det hefte jeg fikk sto det ganske detaljert treningsopplegg osv, og tror seriøst jeg skal følge det en stund jeg :) Ble litt sånn oO først, for det virket veldig lite..Jeg føler jeg må trene nesten hver dag liksom, men det programmet går ut på å trene kondisjonstrening 2 ganger i uken og styrke en gang. Kondisjonstreningen skal kunne være intervalltrening 4x4:
6 minutter oppvarming,
4 minutter høy intensitet
3 minutter aktiv "pause"
Også skal man ha 4 sånne intervaller, and thats it. Eller man skal også øke 0,5% per trening da, for å få litt fremgang. Dette er bare grunnprogrammet som skal vare i 6 uker, også er det forskjellige andre program man kan gå over til etterpå(ekstrem muskelvekst, maksimal forbrenning eller trening for idrett)eventuelt fortsette med det samme om man vil det. Jeg tror ikke jeg klarer trene så lite for å være ærlig...MEN, jeg tenker jeg skal prøve dette i 6 uker, holde meg til å bare bruke tredemølla to dager i uka med inervalltrening...Så kan jeg heller eventuelt være med på litt timer utenom :) Og ja, jeg har fått meg sånn fancy treningstights+nye SKIKKELIGE løpesko...Så dette begynner å lige på noe :D Mangler bare pulsklokka nå og forhåpentligvis et litt bedre kosthold.
Det eneste som ødelegger stemningen nå er at jeg vil ned NÅ ASAP, men pga. ekstreme overpisingsepisoder siste dagene(brukt ca. 600 kroner; enough said)så har jeg så vondt i magen nå at jeg tviler på at jeg i det hele tatt klarer løpe. Men tar meg likevel en liten tur ned nå, så får det gå som det går...Litt styrketrening er nå aldri galt uansett :) Har søren meg ikke trent siden søndag og jeg får anfall snart.
OOOOg. Behandlingen begynner imorgen! Hjelpes. Var på sånn for-samtale på mandag, skrev under kontrakt og snakket litt om hvilke mål jeg hadde osv. Målene mine er vel egentlig bare LIVSGLEDE, å kjenne at det nytter å kjempe osv. Og selvfølgelig litt mer konkrete ting som å slutte med overspising/oppkast, klare å jobbe igjen, være i BRA form fysisk ikke minst. Så ja, er ikke sånn at yes, denne behandlingen kommr til å gjøre meg 100% frisk og i toppform, menforhåpentligvis kan den hjelpe meg såpass mye at jeg med tiden får nok verktøy til å komme utav alt sammen :) Fikk også ny sykemelding idag for en måned+ en haug med tabletter mot tankekjør og sovemedisin, Yihaa <3
MEN, jeg har et stort problem. Egentlig er det ganske så idiotisk, som mange problemer ofte er....Men jeg klarer rett og slett ikke ta antidepressivaen, jeg får aldri tatt den, jeg har alltid en grunn for å ikke ta dem også blir det aldri noe av...eller så kaster jeg dem bare opp igjen...Sånn siste uken har jeg egentlig bare dritt totalt i å prøve å ta dem i det hele tatt. Har vel sammenheng med flere ting...Fått for meg at jeg legger på meg av dem, selv om jeg vet det nok bare er bullshit...Dessuten hater jeg tabletter generelt, og disse er svære og jeg skal ta 3(og planen er å doble til 6). Men det er vel bare en sånn ting jeg må ta meg selv litt i nakkeskinnet på og rett og slett bare SKJERPE meg.
Fetteren min skal forresten konfirmeres på søndag og jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal være med. Det er vel to ting som virker avskrekkende; maten(surprise!) og å møte igjen kusiner/div. slektninger og de klassiske "hva gjør du på for tiden da?" også skal man liksom sitte rundt et matbord i 5 timer å snakke om alt man har oppnåd på skole og jobb og blabla de siste to årene siden man så hverandre sist. Merker jeg blir litt oppgitt når jeg møter gamle venner/bekjente også...Er litt samme greien, man skal liksom snakke om hva man studerer eller hva man jobber med osv...Som oftest sier jeg jo bare jeg jobber, noe som i og for seg ikke er totalt løgn...Men så er det liksom ikke så gøy om den andre personen begynner å spørre og grave og man må innrømme at man egentlig bare jobber noen få kvelder og egentlig er sykemeldt og egentlig gjør "ingenting". Jeg VET jo at jeg egentlig har jobbet sikkert mye mer enn de jeg møter som skryter over at de studerer ditten og datten, og av og til har jeg bare lyst til å si; Jo, jeg har klart å slutte med selvskading, og nå skal jeg snart i en intensiv behandling og forhåpentligvis vil all jobbingen gjøre at jeg kan friskmeldes sånn fr jeg blir gammel...Også smile stolt. Det hadde vært noe det. For jeg har jo egentlig kjempet endel harde kamper og jobbet mye de siste årene...Og egentlig er det jo utrolig at jeg er i livet, og utrolig at jeg har sluttet med kuttingen. Men man kan jo ikke si sånt. Herreminhatt, det hadde blitt pinlig.
Litt det samme med å vise arr også merker jeg. Jeg har så og si null problemer nå med å feks gå på butikken i helt vanlige sommerklær..Joda, jeg merker jo folk kaster blikk og det hender at jeg hører kommentarer(hovedsaklig unger da) men det går liksom helt greit. Er såklat ikke 100% komfortabel enda, but Im getting der. MEN, det jeg skulle si...merker at når jeg møter kjentfolk, folk som kanskje ikke vet så altfor mye om meg(som at jeg har vært innlagt osv...ganske mange som vet det tror jeg da men)sånn som feks kollegaer eller gamle klassekamerater eller nye bekjente osv. da stiger pulsen kan du tro! Idag skulle jeg på matbutikken, og ikke nok med at jeg hadde handlet massevis av usunn overspisingsmat(faen ta spesialtilbud på drittmat, bulimien elsker det, jeg hater det) og gikk med korte ermer, men når jeg skulle betale ser jeg plutselig en jeg gikk på ungdomskolen med som visstnok har fått seg jobb på denne butikken(minn meg på å aldri gå dit igjen!) så jeg snudde egentlig bare og gikk i motsatt retning og håpet på at han ikke så meg. Haha, great times! Jeg tror nok egentlig jeg begynner å bli kjendis på noen av matbutikkene her med mine ganske, til tider syke innkjøp...Spesielt på den ene, alltid samme som er der når bulimien er på matjakt...Kan komme inn 3-4 ganger iløpet av noen timer og ser nok ut som en narkoman hver gang. Tror ikke jeg skal begynne å snakke om bensinstasjonen her på nattestider en gang...Tør nesten ikke gå inn der lengre jeg.
Har foresten begynt å lese linnea's blogg, for de som ikke vet hva det er http://www.linniiie.com/
Godt å se noen som er like kyniske og dumme som jeg faktisk også egentlig er x] Nesten.
Jeg gleder meg faktisk litt til behandlingen imorgen! Det er gruppebehandlingen, så da vil jeg få møte, for første gang, de jeg mest sannsynlig skal tilbringe hver torsdag med i et helt år av mitt liv. Spanande. Jeg aner egentlig ikke hva jeg kan forvente meg...Det eneste jeg vet er at det pleier være flest hunnkjønn, at alle har en ustabil personlighets-diagnose(men dog i forskjellig grad når det gjelder alvorlighet) og at det er folk mellom 20-40...Sikkert en haug med galninger! Passer meg fint :)
Nå trener jeg...Og håper på at noen vil sende meg en pulskokke i posten også <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar