Nei

Jeg lot være å reise til dbt-behandleren idag. Noe av det dummeste jeg kunne gjøre, jeg vet jo det. Skrev melding om at jeg var syk. Det er absolutt ingen løgn, men likevel, jeg burde reist! Om jeg så ikke gjør noenting hele uken, om jeg ikke spiser,om jeg bare spyr, om jeg skjærer meg opp, eller bare ligger i sengen 24 timer i døgnet, så er det EN ting jeg MÅ klare, en plass jeg SKAL være iløpet av uken, og det er den samtalen. Om jeg ikke klarer noen andre ting, så skal jeg ihvertfall møte opp til behandling to ganger i uken.

Neida, er ikke sånn at alt blir ødelagt fordi jeg er borte en gang, eller at jeg blir kastet ute eller noe. Men jeg vet med meg selv at når jeg først har vært borte en gang, så er det mye lettere for at det skjer igjen...Samtidig som det faktisk er behandling, og jeg er veldig mye syk(både fysisk og psykisk), så jeg kan rett og slett ikke ta henyn til det, jeg må bare reise uansett. Jeg føler jeg har fått en sjanse med dette DBT-opplegget...At dette er noe om faktisk kanskje kan hjelpe...Kan ikke si jeg er veldig håpefull eller motivert, men har likevel litt troen på det.
Til tross for dette lot jeg altså la være å reise idag. Forstå det den som kan.

Jeg fikk forresten brev fra IKS idag...Var veldig usikker på om jeg skulle reise på kurset eller ikke, men nå er det vel ingen vei tilbake(eller, det er jo alltids en vei tilbake men).