Totalt utslitt og håpløs. Skal jeg virkelig være så naiv at jeg tar en dose sovemedisin, legger meg og satser på at morgendagen blir et hakk bedre? Har jeg noe valg egentlig? Jeg vil ikke sove, for jeg hater å våkne igen. Jada, skyt meg som kan si noe så dumt, men om jeg først sovner vil jeg helst sove en ukes tid. Holder på å skrive masse klisjeer om at ting bare kan bli bedre og blabla. Late som om jeg er så utrolig flink til å prøve å se positivt på ting. Men nei, ting kan bli verre. Ja, ting kan bli bedre, men de kan også alltid bli verre. Som når man tror man har nådd bunnen for ørtende gang, men fortsetter å falle, falle falle. Great.
Skjønner at du ikke har det bra med deg selv nå. Det er hardt og indrømme for seg selv at ting ikke går så bra som man skal ha det til, som man skal oppmuntre andre med og kanskje også seg selv. Det er vondt å tenke at det faktisk kan bli verre enn det helvete du opplever nå. Men, jeg håper at du klarer å klore deg fast og dra deg oppover, sakte men sikkert! Du er sterk!
SvarSletttakk <3
SvarSlett