August ble avsluttet med et bulimisk-anfall av de helt store. Det første på fem dager. Hadde helt utav det blå plutselig totusen på kontoen. Penger som kunne blitt brukt til å reise på IKS-kurs, men neida, de måtte bli brukt på bulimi(ikke alle riktignok, so far). Kan vel ikke si så mye mer enn at august har vært en ganske tung måned, og jeg føler meg sånn passe nedbrutt. Er fristet til å sitere haugevis med super-deprimerende ordtak for å sette litt ord på all gørret, men nei, ikke denne gangen. Akkurat nå går tankene mine mest ut på at det ikke er verdt å kjempe imot, at jeg egentlig ikke er syk(om jeg virkelig hadde vært syk hadde jeg vel fått den hjelpen en syk person trenger?). Men at JEG derimot har LYST til å sulte meg bort fra alt, shrink and shrink until I'm gone. Men ingen vil vel bare rotne bort? Vil jeg virkelig det? Jeg vet ikke, føler bare denne evige kampen med å prøve å holde meg til den gyldne middelveien er ganske nytteløs. Jeg er svart. Jeg er hvit. Men grå? Nei.
Menmen, all we can do is keep breathing...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar